Robbert¹ Williams ble født ca. 1641 i Skottland, og døde 1715/1716 i Frei, MR.  Da  kom til Nordmøre var han enkemann.   Han ble så gift med Catherina Adelheid Dideriksdatter Mühlenphort, datter av Diderik Mühlenphort og Anna Von Badenhaupt.  Han var født 1661 i Lillefosen, Romsdals amt, og døde 1756 (Kristiansund byhistorie har 1753 som dødsår). Yrke: Handelsmann og skipper.

Robert Williams nevnes i folketellingen av 1701, og var da 60 år.  Robbert eide og bodde på Øvre Frei . Han hadde Flatset og Sandøen som underbruk og regnes som stamfar til slekten Williamsen på Nordmøre. DFen 3. september 1707 sendte innbyggerne i Fosna en søknad til Kong Frederik IV med bønn om at de måtte få lov til å bygge egen kirke. Søknaden er underskrevet av 21 av de fornemste og mest velstående menn på stedet. Blant disse var Robert Williamsen og hans to svogre Johan og Diderik Mühlenphort. I 1713 betalte han 129 rd. 1 ort 2 sk. i skatt og han var da den tredje største skatteyteren i Fosna. Skiftet etter ham ga 2840 rdlr. til enken og barna, så han var blitt en velstående mann. På sitt ytterste hadde den salige mann, fortelles det i skiftet, testamentert sin dattersønn Robbert Rennie 100 rdlr.  

 i.  Agnethe Robertsdatter² Williams.  

Robbert Rennie er den første som bruker dette slektsnavnet i Romsdals amt. Slekten var fra Skottland og var en av flere skotske slekter som omkring 1700 innvandret og bosatte seg på Vestlandet. Robbert kom antagelig til Norge sammen med morfaren (Kristiansunds byhistorie I s. 288 står "morbror") Robbert Williamsen. Ettert å ha tjent hos rådmann  Jan Wessel i Trondheim, satte han seg ned i Fosna i 1725.. Samme året ble han gift med Anna Mühlenphort, en datter av kjøpmann og toller Johan Mühlenphort. Robert Rennie var en av stedets fremste forretningsmenn i 1720 - og 30 - årene. Da morfaren, Robbert Williams, døde i 1716, var Robbert Rennie i tjeneste hos rådmann Jan Wessel i Trondheim.

I 1720 årene treffer vi Robbert Rennie som kjøpmann i Lillefosen. Han bodde på Innlandet, hvor han eide en gård med to sjøbrygger mellom toller Christian Friis og kjøpmann Paul Olsens gårder. På midten av 1720-tallet ble han også kirkeeier på Nordmøre. Sammen med kjøpmann Humphrey Hammond i Trondheim kjøpte han Stangvik hovedkirke og Halse annekskirke med jordegods av Hans Christian  Tyrholm, som året i forvegen hadde fått kongelig skjøte på kirkene. Tyrholms skjøte er datert Trondheim 28/3 1726 og kjøpesummen var 560 rdlr. Det var vel for å ordne med dette kjøp at Robbert Rennie dat. 9/10 1726 utstedte en pantobligasjon på 200 rdlr. til sin svigerfars svoger, tolleren Rasmus Fabritius, som får pant i hans gård i Lillefosen. Allerede samme år selger Rennie og Hammond Stangvikkirken med jordegods til Rasmus Teilgaard i Stangvik for 180 rdlr. Skjøtet er dat. Trondheim 23/11 1726.

I slutten av 1727 må Robbert Rennie ha stått oppe i store forretninger. Han utsteder da pantobligasjon til Humphrey Hammond lydende på ikke mindre enn 2600 rdlr med pant i hans gård i Lillefosen og i hans halvpart i Halse annekskirke med jordegods.  

I Kristiansunds byhistorie av A. O. Johnsen finner vi følgende situasjonsrapport:
"Vi har flere vitnesbyrd om at det kunne gå livlig for seg i vertshusene i Fosna.  Sist på 1600-tallet var øyensynlig husene til Ole Povelsen og Jarich Broersz populære møtesteder, mens kroene til Iver Friis og Paul Olsen kom i første rekke i de første tiårene av det 18.  'hundreåret.  Hellig tre kongers dags aften 1727 gikk det for seg en livlig batalje i Iver Friis' vertshus.  Klammeriet var større enn de vanlige, men gir ellers i meget et karakteristisk billede av hvordan krolivet kunne arte seg på ladestedet i denne tiden.  Denne bestemte helligdagsaften i året 1727 samlet det seg etterhvert ikke så få i Iver Friis' vertshus.  Der satt kaptein George White fra London med fem av sine folk.  Etterhvert kom også Robert Rennie, Michel Frantzen og Humphrey Hammond til.  De to siste som var fra Trondheim og losjerte i Jens Herslebs hus, blev rodd fra Herslebs til tollkontrollør Henrik Paasches brygge og gikk derfra til vertshuset.  Dessuten var noen av Hammonds føringsfolk til stede.  Alle som deltok i slagsmålet var godt påseilet.  Alkoholen var utvilsomt hovedårsaken til dette som til så mange andre klammerier. Det hele begynte svært fredelig. Kaptein White og Robert Rennie spaserte frem og tilbake på vertshusgulvet,.og satte seg deretter ned hver med sitt glass øl.  Ved et annet bord satt fem av, kapteinens skipsfolk.  Etter etpar timers tid gikk kapteinen ut av stuen og ned på Flatbryggen med sine fem menn i helene.  En av disse, kokken Marens Stutts, ville rive løs trappegelenderet, men da det ikke gikk, løp han ut i kjøkkenet, tok der et stykke av en rorsåre og sprang, med det inn i stuen, fulgt av «tøsen».,Kirsti Eriksdatter som ville ta det fra ham. Robbert Rennie som i det. samme kom inn i stuen fra Iver Friis' kammer, tok så kokken i halskluten og prøvde å ta trestykket fra ham, og på denne måten - oppstod det et, vidløftig håndgemeng.  Kokken slo først Rennie i gulvet; men straks kom seigneur  Humphrey Hammorrd til, og med sin brede kårde tilføyde han kokken en rekke hugg helt til denne blev liggende stille på gulvet.  Da sa Hammond til stakkaren at om hans kaptein hadde vært til stede, ville. han ha drept begge to. Imidlertid belaget Hammond og Rennie seg på å forlate vertshuset, men akkurat som Rennie står på det øverste trappetrinn kommer den falne kokken snikende ut gjennem forstuedøren og skyver. til ham slik at han raver ned over trappen og ut i sneen på gårdsplassen.  Mens kokken nå kom seg bort og blev forbundet i Frederik Friis' hus, fikk et par av hans skipskamerater unngjelde for seigneur Hammonds kongelige vrede.  Båtsmannen William Maudie som kom inn i stuen da han hørte bråket av tumulten, fikk seg et hugg av Hammonds kårde og blev så jaget ut i kjøkkenet.  Her blev den arme mannen en stund banket med vedtrær av Hamnionds føringsfolk.  Ikke nok med det, Rennie kom også til, grep ham i håret og slo ham i gulvet.  Endelig arriverte også seigneur Hammond i kjøkkenet.  Først ildnet han.sine føringsfolk med muntre tilrop: «Slå til. Slå den hund død!» Og for å hjelpe til, ga den krigslystne herre båtsmannen et stygt hugg i hodet, og ropte at han ville gjøre likedan med kapteinen,om han fikk tak i ham. Den stygt forslåtte William Maudie fikk til slutt reddet seg ut av kjøkkendøren, og hen til Frederik Friis, hvor også han blev forbundet.  Under klammeriet fikk seigneur Hammond også såret både den engelske matrosen Phillip Hutton og sin egen føringsmann Olle Strøm.  Når bataljen kunne utvikle seg så fritt, kom det nok i første rekke av at verten, Iver Friis, var «en svak og vanfør mann» som ikke på noen måte maktet å gripe inn i den vanskelige situasjonen.  For Humphrey Hammond blev slagsmålet en såre kostbar fornøyelse.

Foruten de mange lodd sølv han ifølge loven måtte betale for hvert av de sår han var mester for, måtte han ut med 27 rd. i bartskjærlønn, 21 rd. for halvannen måneds kost og losji for de sårede skipsfolkene, 12 rd. i annen erstatning til disse, 100 rd. til kaptein White for å ha forhalet hans avreise med skip og ladning og endelig 30 rd. i prosess-omkostninger. Seigneur Hammonds batalje hin Hellig - tre kongers dags aften kostet ham en hel liten formue etter den tids målestokk, men han kunne nok tåle denne økonomiske årelatningen da han hørte til det mest velhavende kjøpmannsaristokratiet i Trondheim.

Husmannen Ole Pedersen stjal et par stykke klede fra Robert Rennie en gang midt i 1720-årene  ble dømt til å miste sin hud i fengselet."

Så hører vi ikke stort til Robbert Rennie før rundt 1740 årene. Da har vi beretningen om en konflikt mellom ham og Rasmus Teilgaard, som endte med dom av 5/2 1742, hvorved Robbert Rennie ble dømt til å bøte 4 rdlr. til Reknes Hospital og betale 20 rdlr. i saksomkostninger.

3/3 1741 ble han enkemann. Hans hustru Anna Mühlenphort døde på barselseng med et dødfødt barn, 39 1/2 år gammel. Robbert fikk da ansvaret for 6 barn i alderen 1 til 15 år. Det synes som om det har gått nedover med Robberts forretninger. Hans eiendom ble utpå året 1742 av panthaveren tollvisitør Rasmus Fabritius solgt til byfogd Lars Lange og 2/10 1742 ble det holdt auksjon i hans hus over løsøre etter krav fra hans landsmann William Gordon. Auksjonen innbrakte  232 rdlr. 2 ort og 13 sk.

Dødsdagen er ukjent.  

Anne Cathrine Tønder blev født i 1720 på Skar i Tingvoll, hvor foreldrene dengang bodde.  Da moren som enke i 1748 flyttet  fra Arasvik til Nåstad i Øre, fulgte hun og en yngre søster Martha Susanna med og stelte for henne.  De var begge hos  moren til hun døde i 1754, 76 år gammel.  Et par år før sin,død skjøtet hun Nåstad, I sp. 1 øre 12 mkl., datert  Battenfjordsøren 9/11 1752, til sine to døtre for 200 rdlr.  Ved skiftet efter moren sender de to søstre inn hver sin fordring på 100 rdlr. for resterende lønn i den tid som de hadde vært hjemme.  Dette beløp fikk de også utbetalt sammen med sin  morsarv på ca. 70 rdlr.  Deres arvelodd efter faren i 1740 var på ca. 60 rdl., som de bl.a. hadde fått utlagt med hver sin part  på 1 øre 3 mkl. i gården Blakstad i Gjemnes.  Det var derfor to ganske godt beslåtte jomfruer som i midten av 1750 - årene  satt på Nåstad og ventet på sine friere.  De slapp å vente lenge.  I 1757 meldte de to unge kjøbmenn Didrich Rennie og  Anders Olsen Dahl seg og bryllupene stod med få måneders mellomrom.  I skiftet efter moren i 1754 hadde de to søstre fått utlagt sin arv bl. a. med 2 øre 16 mkl. i   gården Fostervoll i Øre, taksert  til 96 rdlr.  Datert 3/1 1758 skjøter Didrich Rénnie og Anders Dahl gården for 220 rdlr. til regimentskvartermester Lauritz  Kjerulf i Trondhjem, som omkring denne tiden holdt på å samle sig et ganske stort jordegods på Nordmør.  Ved sin død  eiet han således ca. 10 sp., som enken i 1779 solgte til kjøbmann William Leslie for ca. 2000 rdlr.  Av gården Blakstad i  Gjemnes solgte Didrich Rennie en part 'i 1760 til kjøbmann Lars Henrik Bye i Kristiansund gift med hans kones kusine Anna Jørgensdtr.  Femmer, og en annen part i 1763 til presten Jens Lemvig Lyster, da residerende kapellan i Tingvoll. Allerede i 1758 begynte Didrich Rennie å, pantsette sine eiendommer.  Dat. 17/5 1758 utstedér han en pantobligasjon i  Blakstad til Anders Sjøflodt, som hadde lånt ham 22 rdlr.  Året efter dat. 10/10 1759 pantsetter han Nåstad for 30 rdlr. til Fredrik Lange, som 12/1  1760 transporterer obligasjonen til fogden Johan Wedege.  Pant i Nåstad får også kjøbmann  Hans Juel for 20 rdl.  1 ort 4 skil. dat. 13/10 1759 og firmaet John Moses & co. for 120 rdl. dat. 11/6 1760.  I 1765 må Didrich Rennie atter til å pantsette, men nu har han ikke annet tilbake enn løsøre som er fri for heftelser, og;  en pantobligasjon til kjøbmann William Gordon på 325 rdlr. blev dat. 7/12 1765 utstedt i hans «effekter» samt 2. prioritet i Nåstad.  I pantobligasjonen blev opregnet følgende pantsatte løsøre: 80 lodd sølv, 1 sambøringsbåt med seil og master på 5  læster, 1 fjernfarer med seil og master, 1 færingsbåt, 4 Dasau tinntallerkener, 4 store tinnfat, 2 mindre tinnfat, 3 par messingstaker, 1 messing kaffekanne, 3 tinnskåler, 1 stort kobber fyrfat, 1 kobberkjel ganske ny på 1 tønne 2 store gryter, 4 mindre gryter, 4 dreiels bordduker, 2 grovere dreiels bordduker, 1dusin dreiels servietter, 3 par fine lerretslakener, 3 par grovere lerretslakener, 3 opredde senger med 1 sengeomheng av kattun og 1 sengeomheng av sirs tillikemed 4 ganske gode bolstrer, 3 overdyner med ederdun, 4 ederduns hodeputer, 6 hodedyner med fjær, 1 speil med brun ramme, 2 spillbord, 1 slagbord med klaffer, 1 skatoll med skap, 1/2 dusin russlærstoler med 1 russlær lenestol.Didrich Rennie holdt det gående i ca. 5 år.  I 1770 må han selge sin halvpart i Nåstad, 2 øre 6 mkl.  Dat. 2/1 1770 skjøter han gården for 298 rdlr. til Jens Lemvig Bull, dengang sogneprest til Grip og residerende kapellan til Kvernes.  De tre obligasjoner til fogden Johan Wedege, Hans Juel og John Moses & co. blev innløst og 30 rdlr. betalt på Welliam Gordenis obli a 'on, hvorved pantsettelsen med 2. prioritet i Nåstad kunde bli mortifiserer.  Efter 30 års ekteskap døde Anne Cathrine Rennie f. Tønder på Brattvær 19/6 1787, 67 år gammel.  I ekteskapet var ingen barn.  To år senere giftet Didrich Rennie sig for annen gang. Bryllupet stod i Edøy 15/6 1789, og brudens navn var Maria Johansdtr. Brattvær, født 1749 og da enke for annen gang.  Hun hadde tidligere t gift først med Johan Dyrnes og senere med Ole Bendiksholmen og bragte med sig 3 barn av første og 2 barn av annet ekteskap.   Didrich.  Rennie døde på Brattvær 14/2 1806, 73 år gammel.  Tre dager senere døde også hans hustru Maria Johansdtr. 27/12 1806, 57 år, og ektefellene blev begravet på samme dag.  Det felles skifte éfter dem blev holdt 17/5 1806, og auktionen over deres få etterlatenskaper innbragte bare 25 rdlr.  Gjelden blev opført med ca. 90 rdlr., så boet var fallitt.    

                                   I  folketellinga 1801 for  Romsdal, Edøe,  Bratvær,  Bratvær Fiskevæhr finner vi: 

                                               Didrik Mylenphort_renni  Husbonde    77  Begges 2det ægteskab  Opholdes mest af de andre  
                                               Maria  Hansdtr                   Hans kone   70  Begges 2det ægteskab

1752 lot kjøpmann Jørgen Rennie bygge en sjøbrygge i Vågen mellom trelasthandler Mogstad og Sætervika (ved Holmasundet) som han ved skjøte av 6. mars 1753 solgte til John Moses og John Ord. Han bosatte seg i Molde, der han fikk skjøte på en gård i 1754. Her drev han forretningsvirksomhet, vesentlig med fisk. Han nevnes også som eier av et skip "Tvende Brødre" På grunn av sviktende torskefiske ble det en alvorlig nedgang i tørrfiskutførselen i 1755 og 56. I følge Molde skifteprotokoll ble Han i 1756 gift med Birthe Andersdatter, datter av kjøpmannen Anders Olsen på Molde.   

I 1757 sviktet også sildefisket, og det var lite sild for båtene å gå med. Dette året var det bare 17 båter som anløp Molde, mot et gjennomsnitt på 35 årene før 1755. Dette skyldtes nok også de usikre forhold på grunn av krigen i vest.  Jørgen Rennie, som var en av byens små kjøpmenn gikk konkurs i 1757. Jørgen Rennie var ingen regelmessig eksportør, og partiene han sendte var som regel små. Han hadde neppe noen faste og pålitelige kontakter i utlandet. Derfor var skipperne et mer nødvendig mellomledd enn for de større kjøpmennene,  og han brukte fortrinnsvis moldeskuter der lasten hadde opptil 12 eiere. Det føltes nok tryggere. For småkjøpmenn stod valget ofte melom å selge på brygga i Molde til en utenlandsk skipper eller eksportere for egen regneing med et bysbarn.Han drev i beskjeden målestokk og var en kjøpmann av ladestedtypen som silda hadde lokket ut i vel store forretninger. Gjelda ved konkursen var 3715 rd., fordelt på kreditorer i Trondhjem, Kristiansund og Bergen Torskefisket tok seg ikke opp igjen før i 1759. Torskefisket tok seg ikke opp igjen før i 1759. Han gikk på nytt falitt og auksjon i hans oppbudsbo ble avholdt i Molde 10/7 1764.

Jørgen Rennie bodde i følge branntakstene i 1767 og 1770 i  huset lengst vest i Moldes  hovedgate. I 1770 får vi gjennom branntaksten vite at eieren av hus nr. 14, Jørgen Rennie er flyttet på landet. og vi finner ham som handelsmann i Bud hvor han ble boende i ca. 20 år. Det virker som om han allerede noen år før dette hadde flyttet til Bud, men at han pendlet mellom Bud og Molde i en del år, i allefall fram til 1773.  

Da Bereth døde, hadde hun født sin mann 6 barn, hvorav en datter døde som ganske liten. Hun ble begravet 4. desember 1780, Bud, Romsdal, MR  

Han ble gift 2. gang 26. oktober 1780 i Bud kirke med Anna Catharina Zachariasdatter Lemphort. De ble boernde i Bud fram til Jørgen og hans kone i 1790-årene flyttet  til sønnen William Rennie på Tyrhoug i Edøy, og her døde begge i 1797. Jørgen oppgis i kirkeboken til å være 67, Anna Lemphort til 63 år.  Det felles skifte ble holdt på Tyrhoug 28. august 1797, hvor taksten på boet ble ca. 54 rdlr.  William Rennie sendte inn to fordringer til boet, en på 32 rdlr., for lånte penger og varer og en på 30 rdlr. for "pleie og tilsyn av foreldrene under deres svakhet" samt for utlagte begravelsesomkostninger.  Anna Lemphorts arvinger kunne ingen oppgi av de som var tilstede. Det hadde heller ingen interesse da boet var fallitt.    

Folketelling 1801 for Romsdals Amt,  Agerøe,  Sandøen  
Her bodde tollbetjent  og husbonde Jacob Møller,  66 år, gift 3die gang sammen med sin kone  
Karen  Andrea f. Rennie, 43 år og gift 1ste gang. Her bodde også hans sønn  Iver  Jacob Møller,  14 år og ugift.

De hadde disse tjenestefolkene:  
Knud     Peders   29 år og ugift  
Berit Størkersd  35 år og ugift.  

Folketelling 1801 -  Findmarkens  Carlsøe  Carlsøe  Bakkebye  
Morten Hansen_hegelund  Huusbonde  44  Bege i første ægteskab  Bonde og gaardmand   
Inger  Anna  Rejn  Hands kone  40  Bege i første ægteskab       
Hans     Jacobsen  Deres foster børn  15         
Johannis     Johannessen  Deres foster børn  16         
Beret     Hansdtr  Deres foster børn  12         
Margrete     Svendsdtr  Deres foster børn  1         
Henrich     Henrichsen  Tienestedrenger  27  Enkem. efter første ægtesk.      
Svend     Larsen  Tienestedrenger  30  Ugift      
Berrit     Olsdtr  Tieneste piger  39  Ugift     
Kirstina     Pedersdtr  Tieneste piger  80         
Carolina     Carlsdtr  Tieneste piger  18       

William ble konfirmert i Bud kirke 1778.  Hans kone Anna Margrethe Iversen var datter av den kjente handelsmann Daniel Iversen på Brattvær i hans første ekteskap.  Hennes mor Anna Cathrine Isaksdtr.  Hals var død allerede i 1776 og etterlot seg 7 barn, hvorav Anna Margrethe var eldst.  Daniel Iversen var en formuende mann, og skiftet efter hans første kone, i 1776 ga ca., 1100 rdlr. til deling mellom ham og barna.  Anna Margrethes morsarv blev ca. 50 rdlr.  Da Daniel Iversen døde i 1819 var det ca. 300 spdlr. til deling mellém hans annen gjenlevende hustru og 14 voksne barn.  

William Rennie begynte sin virksomhet på handelsstédet Otterholmen, som da var enkesete for Edøy sognekall, og som han bygslet av sognepresten.  Husene på Otterholmen kjøpte han av sin kones morbror Rasmus Isaksen Hals, som hadde drevet stedet siden 1781. Kjøpesummen var 290 rdlr. og skjøtet er dateret 517 1784. I 1791 flyttet William Rennie til Tyrhoug på Edøy,  som han ved skjøte av 1616 1791 kjøpte av Mathias Riiber Lind for 790 rdir. William Rennies bygsel på Otterholmen utløp i 1794, og da solgte han sine hus der bestående av «stue, kjøkken og brygge» for  155 rdlr. til  Lars Halvorsen Drejer, som drev handel og gjestgiveri på Otterhølmen til han i 1801 overtok Aasgaard efter farbroren Jørgen Christian Dreier. I ca. 20 år drev William Rennie forretning på Tyrhoug.  De siste årene var han syk og det gikk tilbake med hans økonomi.  Et par år efter kjøpet av Tyrhoug hadde han pantsatt gården for 399 rdlr. til Anna Brun Kaasbøll, enken efter hoffagent Peter Kaasbøll i Kristiansund, dat. 4/10 1793.  Denne pantobligasjon blev i 1810 misligholdt og hoffagentens sønn grossererjens Kaasbøll forlangte eiendommen solgt ved auktion.  Auktionen blev, avholdt 8/8 1810, og lensmannen i Sundal Tore Olsen Opdøl fikk tilslaget med et bud på 2000 rdlr.  Bak budet stod imidlertid William Rennies bror, handelsmann Ingvar Rennie i Kristiansund, som var tilstede for å vareta de to umyndige sønners interesser og auktionsskjøtet dat. 15/12 1810 blev utstedt til den eldste sønn Jørgen med farbroren som kurator. I ca. 3 år fortsattes nu forretningen i det gamle spor.  I 1813 solgte Jørgen Rennie, som nå var blitt myndig, Tyrhaug med «tilligende handelsprivilegium» til skibskaptein Johannes Wingaard for 1140 rdlr. sølvverdi.  Skjøtet er dat.  Trondhjem 8/12 1813.  Samtidig får foreldrene kår på gården, et kår som for William Rennies ved, kommende skulle komme til å vare i ca. 25 år. Kårfolkene fikk leve sammen på Tyrhaug i ca. 10 år.  Da døde Anna Margrethé Rennie f. Iversen 19/9 1823, 59 år gammel.  William Rennie ble en gammel mann.  Han døde på Tyrhaug 28/4 1838, 76 år gammel.  Stedet hadde da skiftet eier og blev nu drevet av Augustinus Danielsen Rognskog, som kjøpte det av Johannes Wingaard i 1830. Skiftet efter William Rennie blev sluttet 4/12 1838 og ga 54 spdlr. tiI deling mellem hans to sønner, en datter døde som ganske liten. :

Folketelling 1801 -  Romsdal  Edøe  Edøe  Tyrhou  
William     Renni  Huusbonde  39  Begges 1te ægteskab  Gaardmand og giæstgiver     
 Anna  Margretha  Iversen  Hans kone  36  Begges 1te ægteskab         
Jørgen     Renni  Deres sønner  15            
Daniel     Iversen_renni  Deres sønner  9            
Joen     Paulsen  Tienestefolk  16            
Beret     Hansdtr  Tienestefolk  23            
Karen     Johansdtr  Tienestefolk  20            
Pernilla     Joensdtr  Tienestefolk  18           
Mattias     Ribe_lind     55  Ugift  Kormand      
Sigri     Joensdtr  Den sidstes tieneste pige  45          

Folketelling 1801 for  Romsdal amt,  Christiansund.  Indlandet,  No 133  
Her bodde:  
Ingver  Rennj  Huusbonde  29  Gift 1ste gang  Handler  M  
Hanna  Rennj  Dennes kone  45  Gift 2 gang     K  
Joachim  Glashoff  Konens børn  14        M  
Catrina  Glashoff  Konens børn  20  Ugift     K  
 Anne  Glashoff  Konens børn  17        K  
Randi  Jørgensdtr  Tjenestepige  27  Ugift     K  
Anders  Eriksen  Drenge  30  Ugift     M  
Ole  Johansen  Drenge  26  Ugift     M

Folketelling 1801 -  Romsdal  Edøe  Edøe  Tyrhou

Folketelling 1865 for Romsdal  Edøe  Bratvær  Oddens Fiskevæhr