Teiste i Romsdalen (og litt frå resten av fylket)

Problemstilling 1: 
a. Bodde folk av slekta Teiste i Romsdalen, - og hvor holdt de i så fall tilr?
b. Var Teiste en adelsslekt - i så fall høyadel eller lavadel.

 
De tre tekstene fra Dokumentasjonsprosjektet henger sammen. Den ene er skrevet på loftet på Theiste-gården på Veøya.

Kjøpekontrakt fra Hjelvik av 20. april 1327

Sammendrag: Kjøpekontrakt fra Hjelvik av 20. april 1327, hvorefter Skøreng i Hjelvik kjøper 1 øresbol i den nordlige gård ("Norigaren") i Hjelvik av Arnbjørn i Bæøy i Fræna for to kjør og en hest.

Navn:
Skæreng i Hjelvik, Arnbjørn i Beøy. Steinar klerkr, Hallkjell Kug søn, Elling Sigurdson, Kong Magnus
Sted/gård: Hjelvik, Beøy

Tat se ollom monnom kunnikt at ek Skærengr i Hiamluicum hæifir kæyft æyræs bol iardar j Hia(l) muicum i nærdsta gardenom af Arnbirne i Bææy med iayrde Mald hans kono firir ii kyr ok iiii kua hest mezt hestr minna en fiorar kyr. Ta skal ek beta honom so mykit som hestr mezt minna, skilde Steinar klerkr firir tesso kaupe hia verande Halkæli Kugs syni ok Ællinge Sygurs syne ok morghom odrom godom monnom ok afræide Skærengr tessa aura sem adr sæiger Arnbinne i Bææy a mana daghen næsta paska uieu a vlii are vars vyrdulegs herra Magnusar med guds miskun Norex Sya ok Skane konongs.

Kilde: Romsdal sogelag årsskrift

Denne teksten ser nesten fullkomment lik den i Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Bind III s. 143 Dato 20? April 1327- Uten sted

Sammendrag: Sköreng i Hjalmvik kjöber 1 Öresbol i nordre Hjalmvik (Veö Sogn i Roms-
dalen?) af Arnbjörn i Böey for to Kjör og en Hest.

Navn:
Skæreng i Hjelvik, Arnbjørn i Beøy. Steinar klerkr, Hallkjell Kug søn, Elling Sigurdson, Kong Magnus
Sted/gård: Hjelvik, Beøy

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 2det Segl vedhænger.

Dato: 20? April 1327. Sted: uden Sted.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Þat se ollom monnom kunnikt at ek Sk/oe/rengr i *Hiamluicum hæifir kæyft æyræs bol iardar j Hia(l)muicum i n/oe/rdsta gardenom af Arnbirne i B/oe/æy med iayrde Mald hans kono firir ii kyr ok iiii kua hest mezt hestr minna en fiorar kyr þa skal ek b/oe/ta honom so mykit sem hestr mezt minna. skilde Stæinar klerkr firir þesso kaupe hia verande Halkæli Kugs syni ok Ællingge Sygurs syne ok morghom odrom godom monnom ok afræide Sk/oe/rengr þessa aura sem adr sæigir Arnbinne i B/oe/æy a mana daghen næsta *paska uicu a viii are vars vyrdulegs herra Magnusar med guds miskun Norex Sya ok Skane konongs.

Diplomatarium Norvegicum b.XXI s.71 Dato: 30. juni 1355. Sted: Veøy.

Sammendrag: Lodve Eiriksson Widergenger kunngjør at han har mottatt full betaling av Skorung Arnbjørnsson for 1 øresbol i "Barkegarden" i Hjelvika i Straums åttung (i Romsdalen). Vitner Arne Ellingson og Sigurd Eirikson som har satt sitt segl på brevet som er skrevet på loftet på Theiste-gården på Veøy.

Kilde: Avskrift av G. Schøning i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet,København. Tilføyd av Schøning ovenfor teksten: Barkagaard i Hialma-u(ii)kum. Ex transcripto. 1355. - en annen avskrift, med G. Thorkelins hånd.. Ovenfor teksten tilføyd av Thorkelin: Ex charta veteri Apographa.

Navn:
Personer: Lodve Eriksen, Skorung Arnbjørnsson, Arne Ellingson, Sigurd Eirikson, Kong Magnus
Sted/gård: Veøy, Barkegården, Hjelvika, Straums Otting, Teistegården

Trykt brevtekst - etter Dokumentasjonsprosjektet (litt korrigert etter Thorkelins avskrift)
Thett se ollum godum Mannom kunnigt Att ek Loduir Eiriksonnr Widergenger Thi mett tesso minu breffue, att ek heffuir Wpboritt heilann Penningh ok halffuann fur Øyrisboll Jarder hatt Sem ek seldj Skorenge Anbjennarsone och ligger i Barkagardenum i hialmuikun och i Straumsz attonge till alda Odals och effuelegrar eignar hannum och hansz erffuingum effter ham, och thesom Mannum hia Verande Arna Ellingsøne (ø = på en y) et Siugurder Eiriksonn, och thiill Sannynda herum settu theyr sin insigli mett minu insigli fir thetta breff er gort War i Loffteno i Testagaarde i Widøy a Tyszdagenn nesta efftir Peterszmsze Vm szumarett a xvi Are och xx rikis Wardsz Wyrdulegss Herra Manuszar mett Guds nade Noregsz, Syia och Skana konnungz.

 

Diplomatarium Norvegicum b.XXI s.78-79. Dato: 14. november 1360. Uten sted.

Sammendrag: Lodve Eiriksson kunngjør at han har solgt til Skorung Arnbjørnsson 1/2 øresbol i Hjelvika (i Veøy) for 4 kyrlag og har fått full betaling.

Navn
Personer: Lodve Eiriksson, Skorung Arnbjørnsson, Erikr Bardarson, Sigurder Thorderson., Kong Håkon
Sted/gård: Hjelvika,

Kilde: Avskrift med G. Thorkelins hånd i Langebeks Diplomatarium i Rigsarkivet, København. Ovenfor teksten tilføyd med samme hånd: Norge Ex charta Apographa, og i venstre marg: 1350. - I Langebeks Dip-lomatarium også en annen avskrift, skrevet med hånd g (se innledningen)
og med overskriften: Norge Ex charta antiqua Archivi Regii Hialmviki Thrundhiems Stift Romsdals Amt og fogderie Straums Otting.- Viktigere avvik i denne siste avskriften er angitt i merknadene. Den andre avskriften har kongeåret XI (isteden for IIII), som gir datoen 15. november 1365

 

Brevtekst (fra den trykte utgaven- Kilde: Dokumentasjonsprosjektet:
Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eder høyra sendir Loduir Æirksson Quediu Guds ok sina ek giører þat Kunnigt at ek hafuer sælt Skorunge Anbiarnarsyni *syni hallft oyris boll jarder i Hialmvikum mett ollum lunnendum till euenligrar eignar firer IIII Kyrløg ok ero þau allvæll loken, och thill sannenda her wm sættu Erikr Bardarson o(c)h Sigurder Thorderson sin insigli firer thetta bref er giørt var Lougar daghen nest æpter Marteins møsso a. VI. are Hakonar Konongs.

 

Brevet av 30. juni 1355 ble skrevet på Loffteno i Testagaarde i Widøy. Dette er trolig Teiste-gården på Veøy. Det synes som en sammen heng mellom Teiste og Arnbjørn i Beøy. Arnbjørn i Beøy ser ut til å være far til Skoreng i Hjelvik. I brevet av 1360 blir Skoreng nevnt som Anbjarnasyni. Dette oppfatter jeg som at Arnbjørn i Beøy overfører til sin sønn Skorung gården Bjerke i Hjelvika og som skaffer seg mer jordegods i Hjelvika i 1360. Arne Kvitrud nevner f.eks. Anbjørn Teiste etter 1440 i Nord-Trøndelag. Beøy ligg i nåværende Fræna kommune, ikke langt fra Hustad gods og Hustad kongsgård sitt sete. I 1533 er lagrettemannen Jon Andbjørnsen på Ona nevnt som underskriver av et brev.

Arnbjørn navn i Romsdal nevnt i Aslak Bolts jordebok:
Bolsøy åtting: "Av Berg, 1 øresbol som Peter Anbjørnsson gav til herr Eskil".
"Merk at Arnbjørn Sveinsson betalte til Erkebiskop Olav 3 øresbol i Fanbostad i Bolsøy sokn for sine forbrytelser.
Vestnes åtting: " Merk at Magnhild Arnbjørnsdatter betalte til herr Trond for sine forbrytelser hele Erlendzgardhen med buer, loftstover, loft og alle klever på begge sider".

Foreløpig konklusjon: Vi kan i det minste gå ut fra at Teiste - folk hadde en "bygård med loft" på Veøya på 1300 - tallet. 

I følge hefte frå Aspa-seminaret fantes Teiste i Romsdalen tidlig på 1400 - tallet.

Under overskrifta "Aspa-ættens tilknytning til slekten Teiste" står bl.a.:
Adelsætten(e) Teiste inneholder ennå uoppklarte problem, men den grenen av Teiste som det er mest nærliggende å knytte Aspa-ætta til holdt til et sted i Romsdal tidlig på 1400 - tallet. Her kjenner vi Tore Teiste Olavsen og hans søstre hustru Jessa og Ragnhild Olavsdøtre; den siste blir arvet av en datterdatter."  

Arne Kvitrud har i en liste Tore Teiste Olavsen (1447 – c 1470).

Her er trolig kilden - Dokumentasjonsprosjektet 

Aslak Bolts jordebok - utgitt av Jon Gunnar Jørgensen s. 127 - Bolsøy åtting
Av Bolsøya, 1/" markebol som Tore Teiste eide, bygslet for 1/2 mark, det ligger eit selveide til [garden]. Vi fikk også 1 markebol av Sakse Gunnarsson i den samme jordeiendommen, bygslet for 7 1/2 øre, og vi gav ham 9 |- marka -| øresbol i Setre for 1/2 mark, og lot ham leie Bjermeland under Setre og 1/2 tveite smør. Øde

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Bd. II s. 584f - 29 Septbr. 1447. Sted: Romsdal.

Sammendrag: Sex Lagrettemænd i Romsdalen vidne, at Hustru Jessa Olafsdatter, Ragnild Olafsdatter og Thorer Theiste Olafssön vare ægte sambaarne Söskende, samt at Sigrid Arnesdatter var Datterdatter af Ragnild, der var Hustru Jessas Arving.

Navn
Personer: Jessa og Ragnhild Olavsdøtre, Thorer Olafssøn Theiste, Sigrid Arnesdatter, Thorkiell Benditzon, Sigurd Endridason, Simom Villialmsson, Styrkar Juarsson, Fridyker Jonsson, Pall Haldorsson

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.

Dato: 29 Septbr. 1447. Sted: Romsdal.

Brevtekst (fra den trykte utgaven i Dokumentasjonsprosjektet):
Ollom monnom theim som thetta breff sia eller høyra sender Thorkiell Benditzson Sigurder Endridason Simon Villialmsson Styrkar Juarsson Fridyker Jonsson Pall Haldorsson svorne logretto men j Ræumsdale q. g. ok sinæ kunikt gerandha at meer erom her vp føder j Roaumsdale fra barns aldre withom thet ok vitnum med varom jnsiglom at hustru Jessa Olaffs dotter ok *Ragninde Olaffsdotter ok Thorer Theiste Olaffson broder theira varo oll skilghetin samboren syskyne bedhe til fader (oc) moder, oc thy er Sigridh A(r)nedotter dotterdotter Ragnildo Olaffs dotter firnemdre at ollo skilgettno vtkomen, oc var Ragnildh firnemdh fuller arffue effter hustru Jeso ader nemfde modermoder Sigrido Arne dotter firsagdhre som ollom flestom godom monnom er viterligit j Raumsdals fylki vm thenne firsagdhan vittn(i)zburdh, til sanyndhe her vm settom meer vor jnsigli ffiri thetta breff er giort var j Raumsdali Mychiels messo dagh anno domini mo cdo xlvii a dhegi
ok are som fir siger.

Her får vi vite at Ragnhild Olavsdatter hadde datterdatteren Sigrid Arnesdatter. Ragnhild var full arving etter hustru Jessa. Sigrid Arnesdatter var arving etter sin mormor. 

1. Olav g.m. n.n.
Barn:  1.1 Jessa   1.2.Ragnhild   1.3 Thore

1.1 Ragnhild
Barn:  1.1.1 nndatter 

1.1.1 nndatter g.m. Arne
Barn:   1.1.1.1 Sigrid  

 

Nils Olufsen Sylte
Nils Dall, stamfaren til den uten sammenligning mest utbredde slekt i Vestnes prestegjeld, Nils – Dal – slekta fra Sør-Sylte, han var sikkert en avlegger av den norske lavadel – slekt Dahl (Dall). Dertil måtte Nils Dal sønnen, lensmann Lars Nilsen Dall på Sør-Sylte være nærslekta med Teiste - ætta, siden han hadde en teiste (fugl) i seglet sitt.  

Olav Rekdal sitt oppsett i Gard- og slektshistorie for Vestnes – Tresfjord. Tresfjord I:
1. Olaf Erikson Sylte (c. 1530 - 1602) Bruker b.nr. 1 Sørsylte 15.. - 1603
    g. c. 1560 m. Elinne (Nilsd.)
    Barn: a. Nils f. c. 1560, b. Erik c. 1565

Oluff Sylte bruker i 1597 Sørsylte sammen med Erich Lasen, som trolig er faren. Men i 1603 er Olaf borte og Oluff Erichsens quinde, Elinne Syllte står nå skrevet til gården - og for hele 8 vog odelsgods. I et diplom 1575 er Sylte nevnt som Rike-Torsteins eiendom (mer eller mindre).

2. Nils Olafson (Dall) Sylte (c. 1560 - 1610) Brukar Sør-Sylte 1606 - 1610. (1.a)
    g. ca. 1585 m. Guri (Larsd.)
    Barn: a. Lars c. 1586 -

1604-05 betaler Erik Ols. Skorgen førstebøksel av 4 vog i Sylte, med 16 rdl. Og 1606-07 betaler "Niels Olsen på Bjerke førstebøksel av 3 vog i Sylte
med 15 rdl.". Dette er utvilsomt Nils-Dalslekta sin "stamfar". Etter tiendregisteret 1612-13 hette enka etter ham Guri.

3. Lars Nielsen Dall Sylte (c. 1586 - 1662). Bruker Sylte 1627 - 1663.(2.a)
   g. ca. 1626 m. Kirsti Iversen (?) (c. 1600 - ett. 1662)
   Barn: a. Ei datter c. 1627 -  , b. Nils 1629 -  ,c. Ivar 1631 -   , d. Anders (1633 - 34), e. Anders 1643 - 

 

Segl brukt av lensmann Lars Nielsen Dall, Sør-Sylte (Etter O. Rekdal)

 

4. Niels Larson Dall Sylte Kjersem (1629 - 1702) Bruker brnr. 10 Kjersem - Nilsgaren 1657 - 1702 (3b)
   g. c. 1662 m. Marit Lassedtr. Lindset (c. 1638 - ett. 1702)
   Barn: a. Marit 1663 - , Lars 1666 - , Kristi 1670 - , Gjertrud 1674 - , Lasse 1680 - .

Etter O. Rekdal.

 

Diplomene om eiendomshandelen i Hjelvik og Bjerke synes å omfatte det samme området Nils - Dall - slekta var før de kom til Vestnes.

 

Finn Jonson Teiste 
12.5.1570 kom det melding om at en av salige Jon Teistes sønner "thil Krogen", med navnet Finn var falt utfor et fjell, og blitt drept. Han var på fuglejakt. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske (NM I side 374). Jon Teiste og Anna Kruckow hadde altså to barn: datteren Karine og sønnen Finn. Anna Kruckow må så ha giftet seg igjen, senest i 1562 med Anders Nilsen.

Arne Olufsen Teiste til Herø, Sunnmøre
"
Under 31 Juli 1621 har Matriklen Arnerus Arnerus Nicolai Therstius. Ex schola Aroensi, altså fra Aarhus. - Er antagelig den samme."

"Til 1642. Ifølge en Kontrakt, oprettet på Herredagen i Bergen 1637, skulle han svare en aarlig Afgift til den resider. Kapellan ved Frue Kirke i Trondhjem 140 Rdr. Species".

Kilde: Lampe: - webbok på Digitalarkivet s. 215

Olav Teiste
Lavadelsnavnet – Teiste er så vidt nevnt som slektsnavn på gårdbrukerer i Vestnes, både på Bjermeland og i Tomren. Særlig har Olav Teiste i Tomren (fra slutten av 1500-tallet) stor etterslekt blant oss.  

I Tomren, Vestnes er det en Ola Teiste i 1583, med barn Arne.

Kilde: Olav Rekdal: Gard- og slektshistorie for Vestnes – Tresfjord. Tresfjord I. 

 

Kilder:
Hallvard Bjørkvik (Aschehougs Norgeshistorie bd. 4) nevner adelsslekten Theiste i samband med jordeiendommer på Nordvestlandet.
Thomle Erik Andreas: Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nulevende Slægt af dette Navn?, Personalhistorisk Tidsskrift, bind 4VI, 1903
Olav Rekdal: Gard- og slektshistorie for Vestnes – Tresfjord. Tresfjord I. 
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Dokumentasjonsprosjektet

 

I Midsund Gard og Slekt II har Johan Julnes tatt med litt om Teisteætta under Midsund gard. (Etter Helge Bjerkevoll)

Skattemantall 1520, Knut Misund 1/2 mark i skatt og Oluf Teiste 1/2 lodd sølv og 2 lodd sølv for jordegods han åtte.

Om Teisteslekta i distriktet, sitat:

\"I 1335 finn vi Ludor Eriksen Teiste i Romsdal, og i 1400 er nemnd ein Tore Teiste. I 1447 (DNII nr 777) er nemnd hustru Jessa Olavsdotter (Teiste) og Ragnhild Olavsdotter og Tore Teiste Olavson er skilgetne samborne søsken; og er Sigrid Arnesdotter datterdatter til Ragnhild. Amund Bjørnson Teiste er nemnd i 1501, Oluf Teiste Midsund i 1520, Oluf Andersen Teiste Midsund i 1597-1618 og Oluf Olssen Teiste Midsund i 1618-33------(Sjå ellers Tore Vigerust sine oppteikningar om Teiste-ætta\"). Sitat slutt.

Under ytre Midsund sier Julnes at på heile 1500-tallet sat teisteslekta som eigarar.

Brukarar:

Ole (Oluf) Teiste brukar 1520,

Anders (truleg Anders Teiste) nemnd som brukar 1548/49,

Ole (Oluf) Andersen Teiste nemnd som brukar 1597, har born Ole (Oluf) Olssen som neste brukar.

Enkja etter siste Olufen gift med Iver Knutsen måtte pantsette

2 pund av odelsgodset sitt i Midsundet til kongen. Dei blei da sitjende att med 2 1/2 pund odeljord. Dette fordi Iver hadde drepe 4 dyr i forbudstida.