Romsdal sogelag årsskrift 1973

Gårds- og ættehistorie for Sekkenes

Ved Frihtjof Krohn

        For en del år siden fikk jeg stifte bekjendtskap med Veøyboken til O. Olafsen, og dermed ble interessen for forfedrene på Sekkenes vakt. I ledige stunder har jeg samlet det jeg har kunnet finne om slekten og gården, både i skriftlige kilder, og ved å oppsøke folk som kunne tenkes å ha opplysninger. Hos Kanny Eik har jeg fått skrive av hennes kirkeboknotater etter Ola Holm vedrørende gården, Olav Rekdal satte meg på sporet etter Sekkenesslektens opprinnelse, men først og fremst vil jeg fremheve slektgranskeren Herlof Grüner, som har hjulpet meg med råd og dåd av avgjørende betydning for dette arbeidet.

*

        I moderne tid blir gården Sekkenes først nevnt i Sølvskattemanntallet av 1520-21, hvor Engelbret Sikness skatter tre lodd sølv, og Ødhen fire skilling. I Pengeskattmanntallet av 1597 oppføres Jon (Jens), og i 1603 nevnes Ole og Jon som brukere på gården. Ole Albridson var sammen med andre lagrettsmenn med på å felle dom i den bekjendte Holsbøsaken i Bolsøy i 1605. På denne tid nevnes Willbricht som bruker av to vog. Navnet er identisk med Albrid, så han må være enten sønn eller far til Ole.

        Rundt århundreskiftet ble garden utlagt til fogdegård, og i lensregnskapene møter vi fogden Knut Jensen som en av de store sagbordselgere. (Mer om dette i boken Hollendertida i Romsdal av O. Grüner). Hagaelven har kanskje allerede dengang blitt brukt til drivkraft.

        En Størker Størkersen Sekkenes fikk i 1627 en bot på hele 18 riksdaler for frillelevnet og andre uhumskheter i sitt tjenesteforhold på gården, så selv om futen ikke var langt unna, har ikke dette lagt noen særlig demper på Størkers livsførsel.

        Ved folketellingen i 1664-66 føres fogden Iffer Andersen som oppsitter, tjenestedreng er Rasmus Pedersen 30 år gl, og husmenn og strandsittere var Knut Olsen på 60 og Iffuer Johanssen på 64. Ane er huskvinde, og har sønnen Anders Abrahamsen på 3 år.

*

        Gården hadde inntil denne tid vært på offentlige eller adelige hender, men i 1667 blir det opplyst at den var solgt til oberst von Hoven. Den ble etter et skjøte av 1683 videresolgt til fogdefullmektig Thomas Larsen. I fogderegnskapene fra 1699 opplyses det at han bor på fogdegården (Gjermundnes), mens hustruen bor på deres egen gård Sekkenes hvor hun har tjenestepike og to ildsteder. I manntallet av 1701 finner vi foruten Thomas Larsen også tjenestedrengene Jørrn Jørgensen, Ottar Andersen, Elling Jensen og Harald Christensen. Thomas var eier både i 1711 og 1724 (han bruker da parykk og er i sitt 69. år), men han må ha hatt økonomiske problemer, for i 1723 pantsatte han de tre våg på gården var på fra gammelt til monsj. Willum Andersen Gaas for 180 Rd. (Gaas var proprietær på Kanestrøm i Straumsnes, f. 1702 d 1730, sønn av Anders Clausen Gaas og Elisabeth Thue fra Molde. (Se Årsskrift for Nordmøre Historielag 1932 s. 92 og 1934 s. 12 flg. N.P.). Gården ble igjen pantsatt til sognepresten Leganger for 238 Rd i 1728. Thomas Larsen løste ikke pantet inn, og dermed kom den på handel. Først ble general Mangelsen i Oslo eier, og han solgte den igjen til Sjur Andersen Vestnes etter et skjøte av 1739. Eiendomsforholdene på denne tid er uklare, for året før utstedte Sjur Andersen en panteobligasjon til fogden Børge Eeg på 300 Rd, hvor 3 vog i Lillebostad i Bolsøy og 3 i Sekkenes ble pantsatt, og allerede i 1736 oppføres han som bruker av gården.

        Helt trygt satt ikke Sjur på gården for han kjøpte odelsretten av Anders Monsås i 1744. Denne hadde Anders igjen kjøpt av soldat Hans Thommassen året før.

        Senere lyste andre odelsberettigede sin rett på tinget, for eksempel Jacob Knutsen Reistad i 1747, og Thomas Knutsen Reistad i 1765, men gården ble ikke innløst, og Sjur Andersens etterkommere sitter med størstedelen av gården den dag i dag.

*

        Sjur Andersen var født ca. 1697. Den første av hans slekt som vi kjenner er Mads i Misfjord, nevnt i manntallet av 1597. Etter ham fulgte Peder Madsen, nevnt bl. a. som lagrettsmann i 1642, og dennes sønn igjen Erik Pedersen, hvis sønn var Anders Eriksen f 1655 d 1743. Han var gift med Anne Sjursdatter Flate f 1661 d 1739. På skiftet etter Anders nevnes alle arvingene opp: Først kom Erik Andersen som døde noen måneder før faren: Hans hustru het Marit Andersdatter Sør-Sylte, og barnene deres var Anders, Lasse, Sigri, og Gjertrud. Dernest kom Mads Andersens etterlatte datter Bereth. Videre Ole Andersens d 1738) barn Anders, Lars og Mads. Sjur Andersen var den eneste av brødrene som var i live. Han satt da på Sekkenes, etter at han bl. a. i flere år hadde brukt en av Vestnesgårdene. Av døtrene til Anders Eriksen møter vi Mali Andersdatter Nacken, Sigri Andersdatter også død etterlatende Guro, Anne og Sigri av ekteskapet av 1721 med soldat Erik Olsen Ora og sønnen Erik Børgesen av ekteskap nr. 2 med Børge Larsen, og tilsist har vi Marit Andersdatter Brastad.

        Sjur Andersen var gift med Beret Andersdatter, dette må ha skjedd før 1720. Dessverre vet jeg ikke hvem hennes foreldre var. Sjur og Beret har nok først hatt en sønn ved navn Anders, men han må ha dødd tidlig, for den eldste kjendte sønn er Just f 1723. Han ble gift med Eli Roesdatter Soggereiten f 1738 d 1820. Hun var datter av Roe Andersen Sogge (Setnes) f 1716 d 1746 og hustru Eli Justdatter Monsås f 1716. Hun døde i barselsfeber da hun fikk Eli.

        Just overtok halvparten av gården etter faren i 1761 (skjøtet tingl. 1762), og den andre halvparten etter broren Anders i 1767, samtidig som foreldrene fikk kår i gården. Just døde i 1798 etterlatende en formue på 1146 Rd.

        Sønn nummer to, Anders Sjursen eller Sivertsen som han senere brukte, ble født i 1734 og gift 1770 med Anne Roesdatter f 1742. Hun var halvsøster til Eli Roesdatter. (Annes mor het Mali Stensdatter Sogge). Anders overtok den andre halvparten av gården i 1761, men måtte gå fra den. I noen år bodde han med familien sin i Engviken, som dengang var plass under gården, men ca 1790 flyttet de til Molde, hvor han døde i 1804. Anders og Anne hadde barnene Sivert f 1771 d like etter, Mali f. 1775 (hun fikk sønnen Just 1811 med tambur Martin Justsen Strømme (Roe f 1779) og Sivert Andersen f 1781, gift 1803 med sitt søskendebarn Kari Justsdatter. De kjøpte Øvre Våge i 1806, men Sivert forsvandt i krigen i 1809.

        Om den siste sønnen vet jeg bare at han het Mads f 1737 og konf. 1754.

        Den eldste datteren, Anne Sjursdatter f 1926 bli i 1747 gift med Knut Olsen Øvre-Straume, og nevnes som kårkone der i 1801.

        Gjertrud Sjursdatter ble konf i 1749 og giftet seg i 1761 med enkemann Erik Trondsen Klungnes (f på Ora). De bodde i flere år på Hammervold hvor Beret Andersdatter døde under et besøk i 1768.

        Etter å ha mistet Beret giftet Sjur Andersen seg i 1769 med enken etter Ole Pedersen Holmem. Hun het Synnøv Iversdatter fra Gjerset, hvor hun også døde i 1787. Når Sjur gikk bort vet ikke jeg, men av dette ekteskapet stammer i hvert fall Sivert Sivertsen Sekkenes f 1769. Han ble ca. 1790 gift med Anne Margaretha Lindal fra Molde (f på Hunnes) og ernærte seg som baker og arbeidsmann inntil sin død i 1822. De fikk barnene Lovise Marie f 1794, William f 1797, Madsie Katarina f 1792, Ulrik f 1800 og Sivert Andreas f 1805. William ble sjømann, og hadde vært hjemmefra i 12 år ved farens død. W. led forresten skibbrudd ved den hollandske kyst, og det fortelles at han var den eneste overlevende. I Holland giftet han seg, og søsteren Lovise kom ned til ham. Hun giftet seg aldri, og hadde store problemer med det nye sproget. Begge ligger de begravet i byen Petten. Fremdeles brukes navnet Siewertsen av Williams etterkommere. (Meddelt av Græta Siewertsen Konig, Holland 1973).

        En Beret Siversdatter Sekkenes, som ble gift med matros Johannes Thommassen Lang i 1800, synes å være datter til Synnøv og Sjur. Det passer svært godt med datidens strenge oppkallingsregler. Beret og Johannes fikk i alle fall datteren Beret.

*

        Just Sivertsen ble altså sittende med hele gården etter 1767, og sammen med Eli Roesdatter fikk han mange barn.

        Eldst var Berrit (Beret, Berit) Justdatter f 1755 gift 1778 med Peder Pedersen Holm.

        Eli (Elen) Justdatter f 1758 døde fire år gammel.

        Sivert Justsen f 1761 overtok gården i 1796 for 650 Rd.

        Eli (Æli) Justdatter f 1763 ble i 1789 gift med Jacob Thommassen Røbekk f 1750 og de fikk barnene Elen f 1793, Thomas f 1796, Beret f 1798 og Jacobine f 1800.

        Roe Justsen f 1766 ble gift med Ingeborg Hansdatter Vestad i 1822 og de fikk sønnene Just i 1822 og Roe noe senere. De flyttet fra Sekken til Herjegjeilen.

        Just Justsen f 1769 fikk datteren Karen f 1810 med Magnhild Bjørnsdatter Hundnes, men giftet seg i 1811 med Ingeborg Knutsdatter Frostad (Holmsgjerdet), og fikk samme år sønnen Just med henne.

        Anders Justsen f 1772 ble i 1799 gift med Anne Ammundsdatter Nerem, og fikk med henne datteren Eli samme år. Anne må ha gått bort tidlig, for Anders ble senere gift med Anne Knutsdatter Strømme, hvor han døde som kårmann i 1853 etterlatende sønnene Ola og Knut.

        Ole Justsen f 1775 døde samme år, ble gjendøpt i 1766, og denne Ole var det som ble blesseret i høyre skulder i slaget ved Trangen 24/4 1808. I 1811 ble han postbonde og dermed fritatt for videre militærtjeneste. Han ble gift med enken etter Lars Tronsen Hjelset, Gjertrud Lassesdatter omkring 1833.

        Kari Justsdatter f 1780 ble gift med sitt søskenbarn Sivert Andersen i 1803. De fikk barnene Eli f 1805 på Oppsal og Anders f 1810 på Våge. Eli ble i 1831 gift med Knut Gjertsen Vestad (Sekkeseter) som da var tre år eldre enn konen. De fikk Sivert 1834 (d før konfirmasjonen) og Gjert 1838. Kari døde som husmanns enke på Sekken i 1833.

        Anne Justdatter f 1784 ble i 1807 gift med Ole Johnsen Bjørke som døde i 1819. Hun giftet seg igjen i 1827 med Rasmus Johnsen Bjørke, bror til avdøde Ole.

*

        Sivert Justsen, som overtok gården, ble i 1797 gift med Sigrid (Siri) Aslaksdatter Holmem f 1765 d 1818. Hun var datter til Aslak til Aslak Knutsen Holmem og Gjertrud Jacobsdatter Norvik, hvis tippoldefar på morsiden var «Skotteføreren» Peder Jonsen Klungnes. Sivert døde i 1838, og etterlot seg følgende tre barn:

        Just Sivertsen f 1799. Han fikk skjøte på gården i 1833. Aslak Sivertsen f 1802 d 1874 ble i 1834 gift med den 22 år gamle Anne Hansdatter Vestad. De fikk barnene Sivert f 1835 d 1910, Sigrid f 1842 d 1910 (hun ble gift med Knut Hansen Sekkeseter i 1865, og en av deres etterkommere, Knut har gården i dag), Hans f 1839 ble gift med Knuts mor, Marit Haldorsdatter  f Siem i 1861. De var barnløse. Beretanna f 1846 vet jeg ikke mere om, men søsteren Eli f 1850 ble gift med skredder Ole Jonsen Huset fra Trondhjem i 1871. Det eldste av barna til Anne og Aslak var Anne f 1833. Hun ble gift med Elik Olsen Kolflot i 1855.

        Eli (Elen) Sivertdatter f. 1806 giftet seg med Ole Andersen Hatle i 1826. Han ble med tiden en vidgjeten foregangsmann uti agrokulturen. De fikk døtrene Sigrid, som ble gift med Ole Børresen Haukeberg, og Kari, som giftet seg med Johan Andersen Frisvoll. Etter disse to ekteparene er det en stor etterslekt med tyngdepunkt i Eidsbygden.

*

        Just Sivertsen fikk datteren Ingeborg f 1831 med Ingeborg Arnesdatter Årsereiten. Hennes far var Arne Arnesen i fra Vedalshaug, og Moren enten hans første hustru Ingeborg Ingebrigtsdatter f Skovik eller hans andre hustru Marit Eriksdatter fra Holmsgjerdet. Ingeborg Justdatter vokste opp hos sin far, og døde på gården i 1921. I 1834 giftet Just seg med Anne Jørgensdatter Frisvold f 1810 d 1853. Hun var datter til lensmann Jørgen Andersen Frisvold (f. på Eide) og hustru Marit Ingebrigtsdatter Høljenes.

        Eldst av Anne og Justs barn var Sivert f 1835. Til farens store sorg og fortvilelse døde han i en drukningsulykke i 1857. Dette var kanskje grunnen til at gården ble delt i tre i 1867.

        Jørgen Justsen f 1836 gikk Romsdals Amts Landbruksskole i årene 1855-57. Etter at han kom hjem i fra denne arbeidet han en del som utskiftningsassistent under Anders Larsen Dalset. Han fikk den ene tredjedelen av gården, og giftet seg i 1876 med Ane Marie Hansdatter Vestad f 1853 d 1929. De fikk barnene Just f 1876 og Jørgen f 1878. Dessverre led også deres far drukningsdøden, i det han omkom sammen med sin gårdsgutt pinselørdags natt 1878 på hjemtur fra Molde. Kirkefolket fra Rødven fandt dem døde ved Hangholmen dagen etter. Sønnen Jørgen døde ombord på «Fram» i Sundsvall i 1900, og Just utvandret til USA og giftet seg med Gudrun f Klungnes som han hadde truffet på amerikabåten. Barnene deres, Jørgen og Bjarne f 1907 ble født i Statene, men Bjarne har gården i dag.

        Det var til denne gården at Jørgen K. Mork kom som ung gutt, og her døde han i 1945 etter å ha tjent familien med enestående trofasthet i over 70 år. «Gammel-Jørn» ble 91½ år.

        Just Justsen f 1837 d 1919 fikk den andre tredjedel av gården. Da han var ugift og barnløs, solgte han den til broren Jacob i 1913.

        Nicolai Justsen f 1839 gikk på seminaret og slo seg ned som lærer og senere skolebestyrer i Flekkefjord under familienavnet Just.

        Da han døde i 1919 etterlot han seg enken Lina f Pedersen i 1851 d 1922. De hadde barnene Astrid f 1882, d 1961 som pensjonert kontorsjef ved Årønes garveri i Flekkefjord, dernest kom Olav f 1882, gift 1911 med Elina (Elli) f Jacobsen i 1887 den måned etter mannen i 1961. Olav Just var skipsreder, og var den eneste av denne generasjonen som hadde barn. Som nummer tre kom Karen f 1885 d 1949, hun var kontordame, også på Årønes. Til sist kom Ingolf f 1888. Han var skipskaptein, og forsvandt i 1942, da skipet hans ble senket. Hans enke Thekla f Jernstrøm 1892 lever fremdeles. Dessuten hadde Nicolai og Lina et tvillingpar som døde som små. (Meddelt av fru Just i Moss 1973).

        Johan August f 1841 fikk den siste gårdparten. Han hadde med sin hustru Marie Johansen flere barn hvorav Just Johansen f 1884 d 1957 overtok gården. Han var ugift, og brordatteren Karen har i dag bruket.

        William f 1843 døde i 1876.

        Serianne Maria f 1846 ble gift med Nils Eik. De kjøpte en gård i Måndalen og senere på Breivikstranden en annen. De fikk datteren Hilda f 1888, d 1969, som ble gift til Norvik, hvor hennes eldste sønn Ola i dag er bruker.

        Jacob Justsen f 1845 døde bare tre dager gammel, og ble gjendøpt ved Jacob f 1849 d 1922. Han ble i 1884 gift med Karoline Olsdatter Eide f 1853 d 1931. Hun var datter til Ole Jensen Eide f Bolien i Lesja 1820 og hustru Kari Børresdatter Eide. Jacob og Karoline fikk barnene: Anna f 1885. Hun utvandret til USA og ble der gift med Otto Carlsen fra Odense. De fikk to barn, og har mange etterkommere. Anna er i full vigør fremdeles, alderen tatt i betraktning. Eli f 1887 utvandret også, og ble gift med Leon Geis i fra London, men hun døde fra en barneflokk på fem i 1924. Klara f 1889 bor nå i Eidsvågen. Serianna f 1890 på Høljenes. Just f 1892 d 1968 overtok gården etter faren. Hans enke, Margit f Sekkeseter eier garden fremdeles.

        Karen Beate f 1893 d 1934 ble gift med skipsfører Kristoffer Tusberg f 1893 i Vik i Helgeland, d 1951 ombord i «Corvus» i Trondheim. De fikk i 1918 datteren Aasta. Det yngste av barnene til Karoline og Jacob var Valborg f 1897. Hun døde plutselig i farens armer i julehelgen 1908. Etter at Anne Jørgensdatter døde i 1853, giftet Just Sivertsen seg i 1856 med Synnøve Børresdatter Eide d 1863 37 år gl. Hennes far var forresten bror til Anne Jørgensdatter. I dette ekteskapet kom barnene Sivert Anton f 1856 d 1857,

        Sivert Anton f 1857 d på Sekkenes i 1935. Han gikk under navnet «Litt-Sivert» og han drev mye med jakt og fiske ved siden av at han arbeidet for brødrene.

        Til sist kom Børre Olaus i 1861. Han gikk inn i telegrafverket, og havnet visstnok i Larvik hvor han stiftet familie. Allerede i yngre år brukte han navnet Olaus Næss.

        Intimt knyttet til en gårds historie er ikke bare eierne og deres nærmeste familie, men også alle de tjenestefolk og husmenn som hadde tilhold på gården i gamle dager. Det var ofte vanskelig å lage noen slektsoversikt for disse, da de ofte flyttet fra gård til gård, og fra grend til grend. De opplysningene som følger nedenunder er delvis et resultat av opplysninger som jeg har notert meg i forbindelse med arbeidet med selve Sekkenesslekten, delviss har jeg dem i fra muntlige kilder på gården. I og med at de er et slags biresultat, er nok oversikten mangelfull, men jeg har allikevel valgt å ta den med i dette arbeidet.

        Sekkenes var i sin tid en av de store Romsdalsgårder. Fra skiftet mot Sekkeseter rundt strendene til Hagaelven og Eikaskiftet er det anslagsvis 7 km, og i tidens løp har her vært plass til mange heimer.

        Stølen ligger nærmest Sekkeseter. Her var det i gamle dager vårstøl for gården, og muligens har det bodd folk her fast i eldre tid. I alle fall bodde det en familie her ved århundreskiftet, men de eide huset de bodde i, og tok det med seg da de flyttet, visstnok til Nesjestranden.

        Engviken er fra gammelt av gjerne bebodd av to familier, og allerede på 1700-tallet skriver presten Engvik som navn på folk derifra når de nevnes i kirkeboken.

        Lars Olsen f Sollibø og Marit Toresdatter f ca. 1722 d 1792 fikk datteren Anna Chatharina der i 1764 og sønnen Ole i  1767. Han døde som ungkar i 1792.

        En Tore Knudsen Engvik som døde på Våge i 1796, 80 år gl, kan ha vært nærskylde til Marit, dette gjelder også Ole Knudsen Engvik, som fikk datteren Berrit i 1760. En annen familie som holdt til her i noen år var Anders Sjursens. Se mer om denne under gårdsslekten. Mads Madsen Engvik fikk døtrene Guri i 1781 og Gjertrud i 1783.

        En Ole Bottolfsen bor her også på dette tidspunktet, han fikk datteren Helga i 1783 og sønnen Ole i 1788.

        Den familien som vel har bodd lengst her var Lasse Lassesens.Selv var han født på Sekkeseter i 1762 og gift med Elen Halvardsdatter d 1836 71 år gl. De fikk barnene Marith f 1794, Kristen, som døde 17 uker gl. i 1796, Kristen som også døde 17 uker gl i 1797, Hallvard, som døde 9 år og 11 uker g i 1800, Lasse f 1801 d 1835, Beret f 1805 og Halvard d to uker gl i 1810. Lasse ble gift med Marit Pedersdatter Ellinggård i 1830, og de fikk datteren Ingeborg f 1831. Beret ble i 1832 gift med Paul Knudsen Skovik d 1863 60 år gl som plassmann på Engvik. Det må forresten nevnes at Lasse f 1762 i 1810 fikk en premie på 10 Rd av Møre Landbruksselskap for nyrydningsarbeid. Han døde i 1820.

        Saltkjelen het i gamle dager en liten bukt ved Følfoten. Her fikk Lars Johansen Næss og hustru forpakte et stykke i 1830, men hvor lenge de ble vites ikke.

        Skaret var fra gammelt av den andre større plassen på Nordsiden. Også her var det plass til flere familier samtidig. Paul Knudsen og Beret Lassesdatter bygslet her en stund for de overtok Lasses plass i Engviken, og da fikk Steffen Kristensen Årøoverta Skaret etter en bygslingskontrakt av 1844 og 1852. Han kom til Sekkenes i 1837, og var i flere år hovedsmann på den båten gården hadde på sildefiske hvert år. I 1843 giftet han seg med Kari Sjursdatter Røvik, etter at de fikk sønnen Sivert i 1838, og de fikk senere barnene Kari f. 1847, Jørgina f. 1850 og Anton f 1857. Steffen ble etter sigende uenig med husbonden, og lastet kone, barn og annet habengut ombord i feringen og drog til Ålesund. Der klarte han seg riktig bra, og har en stor etterslekt.

        Etter Steffen gikk plassen over til Knut Knutsen Berg og hustruen Sigri Jonsdatter. De traff hverandre mens de tjente hos prosten Arnet på Veøy. I 1865 var de henholdsvis 42 og 50 år gamle. Da de døde arvet en slektning av Sigri husene. Hun het Anne Endresdatter Tokle (Kavli) f 1860, og var gift med Jørgen Voldstad f 1860. Deres etterkommere eier stedet i dag. (Meddelt av Jørgen J. Woldstad 1968).

        Den andre plassen i Skaret går under navnet Bottolfsplassen etter Bottolf Siversen f 1816 i Sogn eller Fjordane (Hardanger etter Olafsen) d 1902. Han var en meget ansett båtbygger, og fremdeles finnes det nok flere av hans båter både på Sekken og ved Rødvenfjorden. Hans kone het Brite Olsdatter f 1821, og de hadde barnene Sivert f 1846, Johannes f. 1850, Ola (Ole) f 1852, Serianna f 1854, Beret Maria f 1858 og Johannes igjen i 1862. De tre brødrene som vokste opp ble alle skippere og kom seg dermed godt frem. Da Brite (Brita) døde giftet Bottolf seg på ny med Ingrid f 1857 på Talberg d 1944, og hun giftet seg igjen etter Bottolfs død med Ole Lassesen Engvik f 1836 d 1922. Han var da enkemann etter Marit Knutsdatter. Ole og Ingrid solgte Engvik, som var fraskilt hovedbruket i 1879 til fam. Lybergsvik som fremdeles har stedet. Det kan nevnes at Ole Larsen var sønn til Lars Johansen Sekkenes og Beret Olsdatter, og dermed var han oppvokst i Saltkjelen.

        Et stykke som ligger på nordsiden av det de gamle kallte Smiehaugen, der veien svinger fra Nordsiden til Sørsiden, og der bautaen over kong Håkon Herdebrei står, fikk navnet Nyhagen da det ble bygslet bort muntlig i 1873 til Lars Jensen Østbye f 1832 på Biri. Skriftlig bygselseddel fikk han først av Ane Sekkenes i 1880. «Biri-Lars» var gift med Alet Pedersdatter Eik, og de fikk barnene Ingeborg f 1872 d 1953, Petra Jensine f 1875 d ?, Peder f 1882 d 1964 og Lovise f ? d ?.

        Der sandtaket i dag er bodde Ingeborg Justsdatter. I eldre år drev hun mye med løkdyrking, og fikk da naturligvis tilnavnet «Lauk-Ingebær».

        Oleannastauå lå like nedenfor husene til bnr. 2. Her bodde Oleanna og Peder. Han var fra Reistad, hun fra Isfjorden.  Deres datter Lina flyttet til Veblungsnes. At livet kunne være hardt for ikke altfor lenge siden viser Peders tilnavn. Han ble nemlig kallt «Stabburs-Pe» da han etter å ha kjørt av seg det ene benet i tømmerkjøring på en annen gård, en tid måtte ta til takke med Sekkenesstabburet for å ha tak over hodet. Dette stabburet er antagelig det eldste hus på gården, da det ble bygget allerede på Sjur Andersens tid.

        Kariplassen har navnet sitt etter Kari Nilsdatter Vedalshaug f 1819 d 1912. Hun hadde datteren Ågot f 1853 på Flovikholm d 1933 på Sekkenes. Mannen til Kari het Knut Hansen f 1812 på Sekkenes og de giftet seg i 1866. Han var da enkemann etter Gjertrud Olsdatter Sauset, og tok sin gamle stue med hjem til gården da han giftet seg. Den står ennå, og blir holdt godt i hevd av eierne, som også tilhører Sekkenesslekten.

        Gammelplassen ble bebodd av Anders og Elisabeth (d 1861 79 år gammel). De fikk sønnen Peder i 1815. Han ble gift med Sigrid Trondsdatter f 1818 d 1876, og disse ryddet Pe-plassen hvor barnene Elisabeth f 1849 og Peder Thomas f 1861 d 1875 så dagens lys. Elisabeth ble gift med Edvard Lassesen Hatlen, og de fikk sønnen Peter Thomas f 1876. Han flyttet til Nesjestranda og stiftet familie der.

        Utover i Sekkeneshagen er det mange plasser. Jeg har valgt å sløyfe noen av dem, da familiene som bor her ikke har bodd der stort lenger enn et par tre generasjoner, og dermed ikke faller innenfor rammen av dette arbeidet. Jeg vil derimot nevne litt om de eldre beboerne i Hagen. Akkurat hvilke tufter de bodde på vet nok ingen i dag, så derfor skal vi ta dem for oss under ett.

        I 1738 ble husmann under Sekkenes Lars Larsen Eik gravlagt. Det er rimelig at han holdt til på en av Hagaplassene. Han fikk forøvrig datteren Elen i 1734.

        I 1763 ble det holdt skifte mellom Iver Olsen Sekkenes og hans stedatter Marit etter avdøde Marit Einarsdatter, og i 1766 giftet Anne Iversdatter seg med enkemann Knut Hansen Bø f 1724 d 1818. Denne Anne kan ha vært halvsøster til ovenfornevnte Marit. Anne Iversdatter og Knut Hansen kan videre ha vært foreldre til den Anne Knutsdatter som i 1798 giftet seg med ens Olsen Eikenes.

        Husmann Ole Jensen Sekkeneshagen døper døtrene Marit i 1771 og Anne i 1773. Gunnar Olsen har sønnen Ole i 1776 og skredder Hans Larsen sønnen Lars i 1777 og datteren Anne i 1779. Knut Knutsen fikk sønnen Knut i 1779, men døde året etter, og enken Guri (Guraa) Olsdatter f 1753 giftet seg igjen i 1781 med John Knutsen Samset f 1745 d 1811. De fikk barnene Ingeborg konf 1796, Kari konf 1801 og Hans f 1787. Guri Olsdatter døde som legdslem på Sekken i 1822.

Inderst Steffen Eriksen f 1756 og hustru Beret Eriksdatter f. ca 1779 fikk datteren Eli (Elen) i 1801.

        Knut Olsen Sekkeneshagen f 1731 d 1820 (da oppført som 94 år gl) var enkemann da han i 1793 giftet seg med Marit Bårdsdatter Nord-Nesje f 1755 d 1811. Da etterlot hun sønnen Jørgen Knutsen f 1767 av sitt første ekteskap.

        Hans Knutsen Sekkeneshagen d 1837 76 år gammel kan være sønn til Knut Olsen. Hans var først gift med Anne Erikdatter d 1810 34 år gl. De fikk barnene Anne f 1799 d 1825 som husmannsenke, Beret som døde like etter fødslen i 1802 og Berith igjen i 1809. I folketellingen av 1801 er det oppført at de også har et pleiebarn på 8 år ved navn Kari Jensdatter. Hans giftet seg igjen i 1811 med pige Brite (Berrit) Eriksdatter Skovik f 1770 d 1831. De fikk sønnen Knut i 1812, gift med Gjertrud Olsdatter Sauseth i 1838. Som før nevnt tilbrakte han sine siste år i Karistuen.

        Aslakplassen er den siste plassen mot Hagaelven. Her bodde Aslak Sivertsen Sekkenes med sin familie. Det eneste huset som står igjen her er kvernhuset for gården, bygd av Just Sivertsen i 1830-årene.

        Lakrisplassen er et underlig navn, men den eksisterte virkelig, og lå nedforbi Hagaløypet et godt stenkast ovenfor Aslakplassen. Her bodde Rasmus Olsen og Laukris (omskrivning for Lukresie?) Pedersdatter. De fikk datteren Marit i 1842.

 

Kilder

Veøyboken av O. Olafsen.

Raumadalsfolket av H. O. Røvig.

Slekta mi av J. Lønsett.

Kirkebøkene for Veøy.

Folketellinger og skattemanntall for Romsdal.

Skifteprotokoller for Romsdal.