Romsdal Sogelag Årsskrift 1953

Dokumenter angående Hustadgodset .

av bl. a. Jørgen Olavsen - Holm s. 3 - 13

Fra overrettssakfører H. Chr. Parelius har årsskriftet mottatt de nedenfor gjengitte dokumenter, som bidrag til den eiendomshistorie som knytter seg til Hustad tidligere kongsgård og gods, det siste også kjent under navnet Spetalgodset.

Emnet er tidligere behandlet av 

Bastian Dahl: Molde og Romsdalen s. 229 - 230
Amund Helland: Romsdals Amts beskrivelse II s. 271-272.
Gerhard Schøning: Reise gjennem en Deel av Norge 1773 - 1775. s. 167 og 175.

For sammenhengens skyld skal vi meddele:

            Hustad kongsgård var i sin tid  det nærværende gnr. 18 i Hustad herred. - Gården hadde i 1907 en samlet matrikulskyld av vel 34  skyldmark fordelt på 33 br. nr. I 1838 var vågskylden 15 våg fordelt på 7 bruk. Dalerskylden var da 20 skylddaler.
            På den tid da sagaen omtaler den Øystein Magnussons saga - i forbindelse med denne konges død på gården i 1122 må det antas at gården var samlet på kongens hånd, og formentlig drevet under ett. Gårdens skjebne ellers i middelalderen sakner vi kilder til å belyse. I nyere tid - etter reformasjonen - utgjør gården kjernen i det såkalte Hustad Gods, - i all fall den del av godset som lå i Romsdal fogderi.
            Godset var antakelig samlet i sin tid overgått til en eller annen adelsslekt, - ved salg eller pant. Det er også mulig at godssamlingen var økt etter at deb kom på private hender - altså ut av kongens eller kronens besittelse.
            Ifølge Bastian Dahl utgjorde den del av Hustad gods som lå i Vågøy åtting da presten Knud Mann ved gavebrev av 21. juli 1714 ga det som gave til Reknes Hospital for spedalske og radesyge 53 skyldvåg, omregnetomlag 120 skyldmark, - eller en jordverdi svarende til mer enn fjerdeparten av Vud og Hustad herreds samlede matrikulerte jordverdi i 1907.
             Dette var altså den del av Hustadgodset som lå i Vågøy tinglag. Hvor de øvrige deler av det opprinnelige Hustadgods lå kjenner vi ikke til. Godset kunne neppe skrive seg fra kirkegodset som først ble realisert etter 1723.
              I Vågøy tinglag var Hustadgodset (eller spetalgodset) leilendingsgods. D.v.s. det var bortbykslet i enkelte bruk eller gårdparter til bønder som svart landskyld (leie) for hvert sitt bruk til jorddrotten (eieren). Enkelte av disse  gjenfinner vi i de nedenfor gjengitte dokumenter. Etter 1714 var altså jorddrotten Reknes Hospital i Molde og det var denne stiftelse som innkrevet jordleien av bønderne.
              En viktig kilde til disse gårders historie er den såkalte Blakstadutskiftning av 1825, som omfattet alle Spetalgårder i Vågøy tinglag. Utskfitningen har sitt navn etter forretningens bestyrer procurator Blakstad.
              Utskiftningen var nødvendiggjort ved utsk. 1. av 17/8 1821. Etter denne utskiftning ble de enkelte bruk etterhånden solgt av Reknes Hospital til vedk. leilending - som regel. Den kapital som innkom på denne måten ble så for en del i all fall utlånt igjen av Hospitalet mot pant i fast eiendom i de forskjellige bygder her i distriktet..

        J.O.-H.    

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)  b. II s. 147ff   Dato: 2. august 1329. Sted: Bergen. Nr. 172

Sammendrag: Eindrid Simonssön, Gulathingslagmand, Baard Peterssön, og tre Andre kundgjöre et Forlig mellem Hr. Finn Ogmundssön og Fru Kristin Ivarsdatter paa dennes Datter Jomfru Aasas Vegne paa den ene Side, og Tidemand af Lybek og hans Hustru Margareta paa den anden, om Arven efter begge Kvinders Fader og Fru Kristines Mand Hr. Peter i Ædö.

Navn:
Personer: Eindrid Simonsen, Baard Peterssøn, Gunnar rasuæin, Einar Þorgyls, Hærbiorn Gudþorms son, Finn Ogmundssön, Kristin Ivarsdatter, Jomfru Aasa, Tidemand af Lybek, Hustru Margareta,  Peter i Ædö. herra Haukr
logmaðr , Jwars Arna sonar, herra Hakonar Orms sonar, hærra Gudþorms, Hælghæ sonar, herra Eindrida Simonar sonar,. Jwars Arna sonar, Haldors Sagsa sonar,. Gunnars rasuæins, Jons Ærlændz sonar,. Jons Kolbæins sonar., Þorgeirs a Stediu, Paals j Kannænom,. og Hakonar skatzsøta,
Sted/gård: Dolsøe

Brevtekst (fra den trykte utgaven

               

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)  b. II s. 434f   Dato: 14 Oktbr. 1402. Sted: Bergen. Nr. 572

Sammendrag: Gunnar Rolfssön vidner, hvad han havde hört de afdöde velbaarne Mænd Hr. Sigurd Hafthorssön og Haakon Jonssön ytre til hinanden om det Gods, som Fru Ingeborg (Petersdatter) paa Husstad eiede. (jfr. No. 580.)

Navn
Personer Gunnar Rolfssön, Sigurd Hafthorssön, Haakon Jonssön, Ingeborg (Petersdatter)
Sted/gård: Husstad 

Tillegg: Bagpaa med yngre Haand: Thet gosz som fru Jngeborgh *hi Hustadom atte.

Brevtekst (fra den trykte utgaven

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)  b. II s. 440f   Dato: 23 Juni 1404. Sted: Steig. Nr. 580

Sammendrag: Olaf Skulessön, Lagmand over Haalogaland, kundgjör, at Haakon Sigurdssön for ham förte Vidner i sin Sag mod Diderik Vistenaker angaaende det Gods, Hr. Sigurd Hafthorssön havde kjöbt af Fru Ingeborg Petersdatter, og Gulathingslagmanden havde afvist fra sig; hvorpaa tolv opnævnte Mænd af Lagretten tildömte Haakon Godset, hvilken Dom Lagmanden ved sin Orskurd stadfæstede. (jfr. No. 572.)

Navn: 
Personer: Olaf Skulessön, Haakon Sigurdssön, Diderik Vistenaker Henrikson, Ingeborg Petersdatter, Einar Eindrida, Janes Olafson, Afsalon Nikolasson. Olafr Hakonson, Sigvatr Sigrdson, Pall Þorgilson, Þorer Arnbiarnar son, Jon Arnason Guttormr Olafson, Sigvrdr Helga son, Gvttormr Esteinson, Halldor Þordarson, Olafr Arnsteinson, Bardi Halldorsyne ok Hallvardi Þoris.
Sted/gård: 

Brevtekst (fra den trykte utgaven

                 Hustad i Våge Otting, Hustad sogn, Bud Prestegjeld, Romsdal fogderi og amt, har i gamle dager vært et berømt sted og en av Kongens fornemste gårder, sier J. Chr. Berg i sine samlinger om sædegårder.
                 I Diplomatarium Norvegicum bd. II, Nr. 172, 2.8.1329 nevnes Hustad gård, hvor Margrethe, datter av Peder i Edøy, og hennes mann Tidemann av Lybekk, synes å bo. Samme sted nr. 572, 14.10.1402, omtales herr Sigurd Haftorson og Håkon Jonsson og det gods som fru Ingebjørg Petersdatter på Hustad eide, og samme sted nr. 580, 23.6.1404, omtales at velbyrdige Håkon Sigurdson viste sitt brev om det jordgods som herr Sigurd Haftorson hadde kjøpt av Ingebjørg Petersdatters arvinger og Tidke (DIderik) Vistenak(er) Henrikson hadde hatt og hevdet. Herr Sigurd Haftorsen hadde kjøpt av Bardi Halldorson og Hallvard Toreson som var arvinger til fru Ingebjørg Petersdatter på Hustad, alt det gods som de hadde arvet etter henne. Håkon Sigurdson ble tildømt godset.
   
             I følge skattemanntall 1520 betalte Oluf Skriver på Hustad 1 lodd sølv 7 mark 1 våg 3 pund rosk. av Hustad i Våge otting i Romsdal.
                I en jordebok over avdøde velbyrdig Jacob Rosenkrantz og do. do. fru Anne Rosenkrantz, deres arvingers gods nordenfjels 1624, nevnes i Romsdal: "efterfølgende landskyld som de Rosenkrantzers arvinger endnu følger som ikke er nevnt eller blitt taksert blant det gods som velb. Claus v. Tien udi gield har annammet": Hustad hovedgård, "forrenter mer end som udi den takserte gods finnes som i gielden er udlagt - 2 voger fisk."
                Jacob Rosenkrantz's enke Pernille Henriksdatter Gyldenstjerne etterlot seg stor gjeld, og mesteparten av jordegodset i Romsdal ble utlagt til dens betaling. Statholder Christopher Urne kjøpte da antagelig kort etter sitt giftermål i 1624 med Sophia Lindenow, datterdatter av fru Sophia Rosenkrantz, hovedgården Hustad av skyldm 2 v. fisk med de beste jorder, tilsammen 15 v. fisk som han eide ifølge jordebok 1639.
                Etter statholder Christopher Urnes død 1663, solgte hans sønn Christian Urne 15.7.1664 Hustad til Johan Frimann, som fremdeles rådde bygselen ved matrikkelen for Romsdal 1669. I 1665 brukte Jens Frimann /40 år) og Niels Mortensen (40 år) tilsammen 10 v. av Hustad frigård med underliggende ødegårder: Fetten, Sletreiten, Gammelseter og Remmen, tilsammen sk. 18 v. 1 pd. Resten ble brukt av 8 forskjellige bønder.
                Til slekten Rosenkrantz er Hustad gods ventelig kommet blant det øvrige jordegods som Otto Holgersøn Rosenkrantz arvet etter sin mor, hvis mor Sigrid Erlendsdatter var av Losna-ætten.
                Om Losna-ætten se Espeland: Losnaætten. 1921 Kindem: Losna-ætti m.fl. , 1926. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift I 1928 III. 1932, Hardanger, 1924, 1934, 1939. Kindem: Vossaætter II, 1929. Aurenes: Bergesen-ætten 1943. Historisk Tidsskrift VI, 1880.
                Hustad nevnes flere steder i Gerh. Schønings Reiser. Fru Ingeborg Pedersdatter av Hustad under Kong Olaf og Dronning Margreta nevnes i Saml. til den D:H. II 1. p. 98. Om Peter til Edøy er det ganske sikkert skrevet i N. S. T.
                En viser forøvrig til vedlagte oversiktstavle som viser Christian Urnes avstamning fra Losna-ætten,

Ærbødigst                  
Norsk Arkivbyrå              
Gudrun Johnson            

                Haftor Jonson var gift med Den norske kongedatter Agnes Håkonadatter. Deres sønner var Jon Haftorsen og Sigurd Haftorsøn. Sigurd Haftersøns barn med Ingebjørg Erlingsdatter fra Gidske og Agnes Sigurdsdatter, g. m. Jon Marteinsøn. Deres sønn var drotseten Sigurd Jonsøn død ca. 1453. Hans sønn var Hans Sigurdsøn på Gidske. Derfra gikk den del av godset til Alf Knutsen og senere til Knut Alfsøn.
                Arild Kane på Kanestraum i Nordmøre fikk bl.a. alt gods i Edøen len. Hertil hørte muligens Hustad i Stim, som i eldre tid har vært antatt å høre til Nordmøre. Dette var i 1499. Muligens hører Margrete Arildsdatter ætten til Kaneslekten. Hennes sønn Bo Flemming til Nesøy i Asker hadde en datter Margrete Bosdatter som ble gift med Holger Rosenkrantz, død 1535.
                Bo Flemming var gift med Sigrid Erlendsdatter av Losna ætten. Deretter fulgte godset Rosenkrantz  ætten inntil det ble overtatt av Christopher Urne og gikk fra hans sønn Christian Urne til Johan Frimann og endelig til prost Knut Mann, som skjenket godset til Reknes Pleiestiftelse.

Peder Flemming til Atterup, d. før 1480
g. m. Margrete Arildsdtr. (Quitzow)
Bo Flemming til Nesøy i Asker, riksråd, kansler m.m. d. 1491-1501
g. m. Sigrid Erlendsdatter av Losna ætten
Margrethe Bosdatter, d.. 1496
g.m. Holger Eriksen (Rosenkrantz), d. 1535
Otte Holgersen Rosenkrantz, d. 1525
g. ca. 1515 m. Margrethe Jespersdtr. Ganz v. Putlitz, d. 1525
Erik Ottesen Rosenkrantz, 1519 - 75. Lensmann på Bergenhus
g.1558  m. Helvig Hardenberg (1540 - 99)
Sophia Rosenkrantz (1560 - 93)
g. m. Brede Rantzau (1556 - 1618)
Anne Rosenkrantz (1566 - 1618)
g. m. Franty Rantzau
Jacob Rosentqrantz (1567 - 161?)
g. m. Pernille Gyldenstjerne

 

Sophia Rosenkrantz (1560 - 93)
g. m. Brede Rantzau (1556 - 1618)
Stattholder i København 1601

Lisbeth Sofie Rantzau (1587 - 1652)
g. m. Hane J. Lindenow d. 1642

Sophie Lindenov
g. 1624 m. Christopher Urne (1593 - 1663)
Riksråd, lensmann på Akershus, stattholder i Norge.

Christian Urne d. 1669
g. m. Anne Sophie Krabbe (1636 - 1700)

(Danmarks Adels Aarbog)

 

Inquisition
offner alle Sauger som findis
udi Nordmørs og Romsdals Fougderier
Waage Otting.

Hustad Saug, Eyer Johann frimand J. Bergen, - bygt paa Hudstadz gammelt oddel, gaarde grund udj huez tilliggende schouge og huggez dog Ichun smaatt thimmer, eftersom schougen er Nesten udhugen, og Schiæres ej widere -Paa denne saug end till huuz fornødenhed, forwalteren paa Hustad forklaret, at hues adkombster til godset og sagen, er udgifvenn, findes hos fornefnte Eyermand J. Bergen.  -
--- Actum Trundheimb Den 18de Decembe - Anno 1685.

Rett avskrift
Riksarkivet Oslo, 18/ 1949
Eivind Jerved.
Ef.

 

Utskrift
av
pantebog nr. 1 (1707 - 1724) for Romsdal sorenskriveri

"Underskrefne Kiendes og Hermed vitterlig gjør, at have solt, skjødet og avhendiget, som ieg og her med Sælger skiøder og afhendiger fra mig og mine Arfinger, Til Hans Kongl. Mayst. Cammer og Bergraad saa og Amptmand over Nordmør, Romsdahlen og Sundmøer VelEdle og Velbr. Hans Nobel Efterscrefne Gods og Gaarder, beliggende udj RomsDahlens Fogderie udi Stemmens Sogn og Waagøe Otting Nembl. Hustadgaard skylder 15 Voger Hustad Remmen skyldende 1 pund 12 mkr. L: Malle skyldende 6 Voger, Nerland Skyldende 7 Voger, Schudtholmen, Stoerholmen, Farstad Worpen, Fetten skyldende 2 Voger, Scharset skyldende 2 Voger, Houe skyldende 1 Vog 1 Pund, Brevig skyldende 1 Vog, Rødallen skyldende 1 Vog. Sandvig skyldende 2 Pund 12 mkr. L: Kolmandschoug skyldende 1 Vog, Hustad skyldende 4 Voger, Wasenden skyldende 3 Voger Echren skyldende 3 Voger Tverfield skyldende 2 Voger, Hercharstøell skyldende 2 Pund Berset skyldende 2 Voger med paastaaende stoere iboende Laan 2de Jærn Kachel Ofner og saa meget Nagelfast er Hvilched forschrefne gaard og gods som bedrager sig tilsammen TOE og Fembti Voger, Toe Pund og Tolf Marchlaug, Velbemelte Hr Amptmand Nobel her med til Evindelig Odell Og Ejendomb af mig sælges og overdrages, med alle underliggende Herligheder Holmer og Øer, som enten nu underligger eller og af alders tid underligged haver, med første og Tredie Aars Bøxell, med Ager og Eng, skoeg og March, Elver og Fosser, Fiskevand og Fægang, Vaadt og tørdt, fra fields til fiære, Arbeds og foernødspenge, indted af alt undertagende af de Herligheder, og af alt det som afgangne Vel-Edle og Velbr: Hr. Christian Urnes Original Skiøde till min Sahl: Hr. fader udgived indeholder, Hvor af hannem skal meddelis Rigtig Gienpart, saa hand forschrefne gods efter Louen maa giøre Sig saa nøttig som hand bæst Ved og kand i alle maader, Saa som hand mig der fore haver betalt dend Summa 1070 Rdr. Siger Eet Tusinde og Half Fiersenstyve Rixdaler Ti kiender Jeg mig og mine ingen Videre Ræt, deel eller lod udi ovenschrefne Gods og Gaarder. Saa som mig for samme mindste med meste shilling fornøyelig er betalt, forsichrende der fore at der som saashiede at noged af bemte. Gods I fremtiden imodforhaabning formedelst min Vanhiemmelsbrøst Velbemelte Hr: Amptmand Nobell eller Hans Arvinger ved Lov og Ræt Skulde blifve fra Vunden, da forpligter Jeg Mig og mine Arvinger at gaa i mellem Sagen og alle dennem som der paa nogen Hinder eller tiltalle vill formeene sig at kunde føre saa Velbemte Hr Amptmand Nobell og hans Arvinger, af mig og Mine Arvinger udi dette Kiøb schall holdis schandisløess i alle optenchelige maader, det ieg hannem Her med forsichrer Under Min Eegen Haand og brugelige Zignette. Tienistl: Ombedendes at høy fornemme Sr Hermand Tretchou og Sr Knud Bendixen dette Skiøde tillige med mig vilde behage at underschrive og forsiegle.

Molde Gaard Dend 21 May Ao 1707

Efter begier til Vitterlighed (L: S:) Henning Frimand

Test: K: Bendixen

ordliudende med originallen

                                            Test H Nobell.»

Lest på. vårtinget for «Waagøe Otting» den 14. januar 1709.

Rett avskrift.

Trondheim, den 7. januar 1949.

Anders Todal,
statsarkivar.

 

U t s k r i f t

pantebok nr. 1 (1707-172:; for Romsdal sorenskriveri.

                                                     «F 4 1710 Femb Rixdaler.

Underskrefne Kiendes og Hermed Vitterliggiør, at Have Solt Skiødt og Afhendiget, som Jeg og hermed Selger schiøder og Afhendiger Fra mig og mine Arfvinger, til Velærværdige Hr Mag.ter Knud Mand Provst ofver Sundmørs Proustie, og Pastor til Borgens Meenigheder, Efterschrefne Gods og gaarder Beliggende udi Romsdahls Fougderie, udi Stemmens Sougn og Waage Otting, Neml: Hustadgaard Skyldende 15 Vogr Hustad Remmen skyldende 1 pd 12 sk. Mahle skyldende 8 vogr Neerland skyldende 7 vogr Fætten Skyldende 2 voger, Sckarset Skyldende 2 vogr Hove Skyldende 1 vog 1 Pund, Breeviig Skyldende 2 pd 12 sk. Colmands-Schaug Skyldende 1 vog Hoestad skyldende 4 vogr VasEenden Skyldende 3 vogr Eickren Skyldende 3 vogr - Tverfieldet Skyldende 2 vogr Herscharstøllen skyldende 2 pund, Berset Skyldende 2 vogr Gulle skyldende 2 voge med Bøxel ofver Dend hele gaard som er 4 voge. Tilligemed 2de under Huustadgaard liggende LaxeVorper Samt Strand og Huusmands Sæder Nemblig Schudholmen, Ersholmen,, Knipenberg og Viige, Hvilche forschrefne gods og Gaarder, Som bedrager sig tilsammen Sex og fembtie Voger Thou Pund og Tolf marcher fischisleye, Velbemelte Hr: Magtr Knud Mand hermed til Evindelig odel og Ejendomb af mig Selgis og Ofverdragis, med alle underliggende herligheder, holmer og øer, som enten nu underligger, eller og af alders tiid underligget haver Med første og Tredie aars bøxel, arbeids Penge, ager, Eng, schoug og march, Elver og fosser, fische vand og fægang Vaadt og Tørdt, fra fields til fiære, Indtet af alt undertagende, Af de Herligheder og af alt det som afgangne VelEdle og Velbyrdige H:r Christian Urnis Original Skiøde til Sl: Iohan Frimand udgifved, indeHolder, saa hand forschrefne gods efter Loven maa giøre sig saa Nøttig som hand Best ved og Kand i alle maader, Saasom hand Mig derfore haver betalt mindste med meste Skilling, Thi kiender ieg mig og mine Arfvinger, ingen videre Ræt, deel eller lod udi ovenschrefne Gods og gaarder, saa som Mig for samme udi Alle maader fornøyelig Er Betalt, forsichrende Derfore, at dersom Saa Skieede, at noget av bemte gods eller Grunder i fremtiden imod forhaabning formedelst min Vanhiemmels Brøst, velbemte H:r Magtr Knud Mand, eller hans Arfvinger ved Lov og Ræt schulle blifve fravundet Da forpligter ieg mig og Mine Arfvinger, En for alle og Alle for een, at schaffe Velbemte H:r Magtr Knud Mand eller hans Arfvinger ligesaa godt og Beqvemt gods igien, og Hannem og hans Arfvinger for allis Tiltalle for Samme gods friholde, saa atter Velbemte H:r Magtr. Knud Mand og hans Arfvinger af mig og mine Arfvinger udi Dette Kiøb Skal holdis Skadisløs i alle optænchelige Maader, det ieg hannem hermed forsichrer Under min Egen haand og Brugelige Zignette Venlig Ombedendis Kongl. majts Fouged Sr Nicolai Astrup og Sr Knud Bendixen, at de dette mit Skiøde med mig til Vitterlighed Vilde Underschrifve og forseigle. -

In Tesman (L: S:)

Til Vitterlighed efter begier
Underschrivis av Nicolai Astrup (L: S:) K: Bendixen (L S)»

Lest på høsttinget for «Waage otting» den 2. november 1711.

Rett utskrift.
Trondheim, den 7. januar 1949.

Anders Todal,

statsarkivar.

RIKSARKIVET                                                                                                         Oslo, 19. januar 1949.

Herr o.r.sakf. Chr. Parelius, Molde.

Svar på brev av 16. desember 1948.

        I «Specification over Saugerne» (bilag ved fogedregnskapene) finner en i 1720 og 1770 bare to sager oppført under Vågøy åtting: Malme og Aure, og i 1809 og 1819 bare den første av disse. Men iallfall i tiden før sagbruksprivilegiene av 6. september 1688 er bl. a. også Hustad sag tatt med. Jfr. vedlagte utskrift.

        Om Hustadgodset kan nevnes at i gavebrevet 21. juli 1714 til Reknes hospital (trykt i Norske Stiftelser 1, s. 196-197) er det ikke oppført svært mange gårder; men i en jordebok som Kristoffer Urne har levert over sitt gods i Romsdal i 1639, ser en at det var adskillig flere gårder som han eide eller hadde del i.

Etter fullmakt
Johan Agerholt.

 

U t s k r i f t

pantebok nr. 1 (1707-1724; for Romsdal sorenskriveri.

«Knud Knudsøn Mann.
Provest over Sundmøer og Sognepræst til Borgens præstegield,
Kiendes og hermed Vitterlig giør at ieg med min kiere Huustrues Ja, Villie og samtøche haver Testamenteret, saa som ieg og her med Testamenterer fra mig min huustrue og begge Voris arvinger til det udi Romsdallen oprettede Hospital Huustad Sædegaard med underliggende gods som udi Romsdals fogderie i Stemens Sogn og Waagøe otting er beliggende, Nembl Huustad gaard Skylder femten Vogr fisch, Huustad Remmen ½ Vog og i Male fem Voger Neerland siu Voger, Fetten 2 Vogr, Skarset 2 Vogr Haue 1 v: 1 pd: Brevig 1 Vog, Rødallen 1 v: med bøxel halvanden Vog, Sandvig 2 pd 12 sk, Kolmandschog een Vog, Hostad 4 Voger. VasEnden 3 v, Echeren 3 v:, Tverfieldet 2 Vogr, herschar støel 2 pd: Berset 2 vogr, Gulle 5 v: med Bøxel over dend heelle Gaard 4 v: tillige med underliggende Huustad Laxeværper, sampt Strand og Huusmandsæder, Nembl: Skudholm Knipenberg og Vigen, hvilche forschne Gods og Gaarder, som bedrager sig tilsammen Tre og femtie Vogr Tolv mkr fiskes leye bemelte Hospital hermed til et Evindelig Odel og Eiendom af mig og min Huustrue Testamenteris med alle de herligheder holmer og øer af hvad nafn det næfnes kand, som nu tilligger og af alders tiid tilligget haver, med første og tredie aars bøxel, sampt Landsch: og arbeids penge, ager og eng Skov og mark elver og fosser, Fiske Vand og Fæe Gang Vaat og tørt fra fields til fiære indtet af alt undtagen, som nu tilligger og af alders tiid tilligget haver, alt efter HeyEdle og Velbaarne Sl: herris Cristian Urnes Skiøde udgived til Sl: Ichand Frimand til mig udgivne Skiødis formeld, saa at, forschne Sædegaard Huustad med forbemt underliggende gods schal u-rygelig u-foranderlig og u-igienkaldelig af mig min Huustrue og begge Voris arvinger til bemt Hospitals Spedalske mennischers underholdning Være og forblive til et evindelig odel og Eiendom, og der som nogen enten søger deris egen Profit og Nytte af dette de fattige Spedalskes gods, eller og af Skiødisløshed lader det forkorter forbemt Hospitals Lemmer deris til børlige underholdning, saa vit samme Godsis indkomme kand tilstræche da viere de forbandede, og ansvare det for Guds Strenge dom og Skal fornefnte Hospital tage førskrefne Huustad gaard med fornefnte underlig gende gods efter mit Skiødis formeld i Possesion d 1 Iaauary 1715 til evindelig odel og eiendom dette mit Testamente Stadfæster Jeg med min egen haand og Signet, samt Venligen ombeedet Monsr Michaell Storm og Kongl: Maits Sorenschriver over Sundmøer Sr Henning Tygesen Casberg dette til Vitterlighed med mig ville underskrive og forseigle -.

        Actum Borgen d 21 Juli 1714.

K, Mann (L S.       

til Vitterlighed                                                                                                                                         til Vitterlighed

efter begier                                                                                                                                            efter begier
M. Storm                                                                                                                                               H. Casberg.»

(Lest på høsttinget for «Waagøe otting» den 12. oktober 1714.)
Rett utskrift.
Trondheim, den 27. januar 1949.

Anders Todal,
statsarkivar.