Romsdal Sogelag Årsskrift 1965

Erik Toreson Nesje, en fantasiperson i Nesje

Av Herlof Grüner

        Romsdal er i de siste 30 år blitt velsignet med en mengde såkalte «anetavler» av liten eller ingen verdi. Jeg har liggende foran meg et produkt av arten, laget av M. R. i 1947 over en ætt utensunds.

        Den går 10 generasjoner bakover fra probanten og de 5 eldste generasjoner består bare av mannsnavne og enkelte årstall. Kildeoppgaver eller nærmere opplysninger om de der nevnte personer finnes ikke. Bl. disse går Erik Toreson Nesje fra Småge igjen i 3 ættelinjer. Nu har jeg i R. S. årbok for 1961 s. 66 i min omtale av «Ættelinjer fra Middelalderem gjort oppmerksom på, at denne person Erik Toreson Nesje fra Småge aldri har bodd på Nesje eller fortsatt ættelinjene der.

        I et diplom dat. Agerø St. Hjalmunds aften 1589 selger de 5 søskende Sakse Eriks. Ulla, Anders Eriks. i Vaksvik, Johan Eriks på Ulla, Inger Eriksd. på Blindheim og Gunhild Eriksd. i Lauvsund til sin samfødte bror Tore Eriks. 2 våg fiskeleie i Nesje for 29. rdl. Dipl. Norv. xl 212 - 238.

        På dette grunnlag er det bygget opp en ætterekke som er helt uriktig.

        1590 er Tore Erikson vitne til et salg av jordegods og han heter der Tore Eriks. Småge, så han er flyttet til dette sted. 1597 bor han også på Småge og eier 2 våg 2 pund 6 mark jordegods. 1603 er Tore død for han finnes ikke lenger i regnskapene. Han må være død uten livsarvinger for broren Johannes i Orten arver 2 våg fisk i Nesje og han eier det fremdeles i 1624. Hadde Tore hatt en sønn Erik, vilde denne ha arvet odelsgodset og ikke broren Johannes.

        Den Erik som er nevnt på Nesje før og etter 1600 hette ikke Erik Toreson men Erik Anderson og var sønn av lensmannen Anders Hans. Nesje.

        Det skulde ikke være nødvendig med påfunn og fantasiprodukter for å knytte Aspe og Kaneætten til nulevende personer. I tingsvitnet av 1640 28/11 er de nærmeste odels og åsetesberettigede til Nesjegodset nevnt, og fra disse der nevnte personer kan ættene føres frem til vår tid, om da ikke ætten er utdødd. Derimot fremgår det ikke av dette tingsvitne, hvordan de i dokumentene nevnte personer kan føre sin ætt tilbake til Aspe og Kaneætten. Dette var vel i 1640 så alminnelig kjent, at det var unødvendig å ta noe tingsvitne derom. I dag derimot mangler vi fullstendig kilder som kan gi opplysning og ætterekken og slektsforholdet mellom lensmannen Anders Hanson Nesje og de i diplomet av 1640 nevnte odelsarvinger til Nesjegodset.

Herlof Grüner