Romsdal sogelags årsskrift 1952

Weøy kirkes ædste regnskaper 1646 - 47 - 49, samt utdrag av kirkens regnskaper inntil 1722 

Utskrift

in exstenso av Weøy kirkes ædste regnskaper 1646 - 47 - 49, samt utdrag av kirkens regnskaper inntil 1722 av de utgiftsposter som vedkommer reparasjoner av kirken.

Medelt av Herlof Grüner.

Anno 1646 ehr denne Nummererit Bog som indeholder It hundrede threduffue og tho Blader For Ordnet til Widøe hoffuidt kierches Stoell hou udj her efter schall indføres ald forml. Kierchies Inuentarium Vesse o Wvesse Rendt och Indkomst. Samt alle Vdgifter och Bekaastninger som paa forml. Kierches Wengnne fiffuis och giøris, som Retteligens bøer och forsuarligt werre kandt.

Kongsgaarden ved Thrundhiemb den 1. Juni Anno 1646.
Frederik Wrne
   e.hand

 

Wedøe Hofuedt kierche Renschab fremlagt aff hæderlig och Wellerdt mand her. Zacharias Christophersønn pastor sammesteds, sampt forhørdt och forklaridt, for huis hermed paa forml. Kierches Veignne haffuer annammit och oppebaarit, Och derimod i geen Vdgiffuedt, udj efftershreffnne thre Aar Namblig Anno 1646 Anno 1647 och Anno 1648.

 

Kierchens Jorder och Jordeparter

Brevig med byksel iij (3) vog fisch Høeuigenn med byksel ij (2) vog fisch
Wogsiter med byksel ij (2) pund wiij (8) march fisch Y. Horsgaard uten byksel j pund fisch
Hoffde Nach med byksel j (1) vog ij (2) pund fisch Thielle uten byksel iiij (4) march smør
Thoerhuss med byksel j vog fisch Nedsette uten byksel iiij pund fisch
Malue med byksel iiij (4) pund fisch Egetsdall uten byksel j pund fisch
Hegeness med byksel j (1) vog fisch Ytter Bugge uten byksel j pund iiij (4) march fisck
Megh med byksel iij vog fisch (2 1/2) Lilde Bersszeter uten byksel iiij (4) march smør
Ness uten byksel j vog fisch Langsett uten byksel j pund fisch
Echremb uten byksel j pund fisch Klogsett med byksel j (1/2) vog 20 march smør
Neder Aarøe uten byksel j pund fisck Arnseter med byksel ij (1 1/2) vog fisch
Strand  uten byksel ij pund fisch Reitenn med byksel ij (2) pund fisch
Sollesnes  uten byksel j pund fisch Randuigenn med byksel ij (2) vog fisch
Berig uten byksel ij vog fisch (1 1/2) Stubøenn med byksel iiij (4) pund fisch
Fuelssetter uten byksel ij (2) pund fisch Gribstad uten byksel j (1/2) pund fisch
Kleffue uten byksel j vog fisch Eidshaug uten byksel j pund fisch
Bersuigenn uten byksel iij (2 1/2) vog fisch Neder Hegnes uten byksel j (2) vog fisch
Indre Horsgaard med byksel j vog fisch

Klogsett er Forbederit på alle loedzeigere ij pund fisch.

Reduen Otting

Slemen med byksel ij (2) vog fisch Oure uten byksel iiij (4) pund fisch
Slettfjering uten byksel j pund fisch Hammeruolden uten byksel j pund fisch
I. Mittet uten byksel ij vog fisch (1 1/2) Eide uten byksel j vog fisch
Elleness med byksel ij (2) vog j pund fisch Lannge uten byksel j pund fisch
Frøsset uten byksel j vog fisch Hundness med byksel ij (2) vog: j pund fisch
Eiduold med byksel ij (1 1/2) vog viij (8) march fisch Lid uten byksel iiij march smør
Frisuold uten byksel j pund fisch Tørvigenn uten byksel j pund fisch
Ruegjerde uten byksel j (1/2) pund fisch Mons Aass uten byksel j pund fisch
Nør Wigenn uten byksel j pund fisch

Reiten-Lilleberg

uten byksel iiij (4) pund fisch
Y. Sandnes uten byksel j (1/2) pund fisch

Romsdals Otting

Marstein med byksel j (1/2) vog fisch Kaulie uten byksel j (1/2) pund fisch
Øxebaassen med byksel iiij pund fisch (4) Remen uten byksel j (1/2) pund fisch
Breuigenn uten byksel j pund fisch Inder Kaulij uten byksel j (1/2) pund fisch

Woldtz Otting.

Farqam med byksel v (5) pund fisch Kalsseter uten byksel j (1/2) pund fisch
Ieluigen uten byksel j (1/2) pund fisch Stoldestrand uten byksel ij pund fisch
Wiig med byksel ij pund fisch Olle yngre uten byksel j pund fisch gressleye

Wessnes Otting.

Wiige med byksel j (1/2) vog fisch Krogsett med byksel ij (2) vog fisch
Offuerstdall uten byksel ij pund fisch Tommeren uten byksel ij pund fisch
Liervog med byksel iiij (4) pund fisch Frantssæde med byksel ij (1 1/2) vog fciij (18) march fisch
Lille Helset uten byksel j vog fisch Ficdall uten byksel j (1/2) pund fisch
Eidehammer uten byksel viij (8) pund fisch Giermenes uten byksel j (1/2) pund fisch
og Lille Eidehammer  er udlagt til klocherenn med byksel j (1/2) vog fisch Gille Steenn uten byksel j  pund fisch

 

Sundsz och Wogøe Otting.

Rødsett med byksel j vog fisch Smogge uten byksel j pund fisch
Stauigenn med byksel iiij (4) pund fisch Elleness uten byksel j pund fisch
Beensett med byksel j vog fisch Wolde uten byksel j pund fisch
Meisund uten byksel j (1/2) pund fisch Kløffssett med byksel ij (1 1/2) vog fisch
Bløe uten byksel j (1/2) pund fisch Røede uten byksel j pund fisch
Biørneremb uten byksel ij pund fisch Sylte uten byksel j (1/2) vog fisch
Vgeluig uten byksel j pund fisch Størcher i Vigenn uten byksel vj (6) march fisch

(Tallene i parantes er tilsatt av undertegnede)

Capitelstaxt wdj forml. tre aar, huor efter Kierchens indkomst ehr Almslagen:

Anno 1646, En spand Landchylde smør fj (11) ort
j spand Landschylde til Siøss vj (6) ort
j vog Thiendfisch j (1/2) rdl.
j tønde Aare Korn j rdl.
j vog thiende Ost j rdl.
Anno 1647. Bereigniss j spand Landschylde smør fj (11) ort
j spand Landschylde til Siøss vj (6) ort
j tønde Aare Korn iiij (4) ort
j vog Oste j rdl.
j vog Thiendfisch j (1/2) rdl.
Anno 1648, Bereigniss j spand Landschylde smør fj (11) ort
j spand Landschylde til Siøss vj (5 1/2) ort
j vog Oste iiij ort
j vog Thiendfisch j (1/2) rdl.
Gemenlig Berigness j Kue Leje til Siøss j (1/2) ort aarligen.

Kiercke Ombudzmandtz Indteigt Anno 1646

Landschylde fisch 71 voge Liij (53) rdlr. j ort.
Landschylde Smør 15 marsh ij (1 1/2) ort 9 skilling
Thiendfisch j pund iij march j ort
Thiend Korren 20 1/2 tønde 18 rdl.
Thiende Oste ij vog j pund 20 1/2 rdl.
Kjør leje aff ij Kiør ij rdl. j ort 8 skilling
Annamet effter Jordebogen iij ort
Thiendsild ij stamper j march
Første Bøxel och Thredie Aars tage:
stedt og fæst Johannes Farqamb ijj (2 1/2) pund fisch Leje som hans fader for hannem oplode og gaff udj førstebøxell penge
10 rdl.

Landboehold

Mortenn schoemager aff j vog fischrleje j ort
Thorfind Krogsett aff j (1/2) vog fischeleye j (1/2) ort
Lasse ibm. aff j (1/2) vog Leye ij (1 1/2) ort
Olle Slemen aff j vog Leye j (1/2) rdl.
Peder Lille Eidhammer aff j (1/2) vog vj (6) march j ort
Knud Farquam aff iij pund fischeleye ij (1 1/2) ort
Peder Slemmen med sine grander aff iij vog fischel. ij (1 1/2) rdl.
Iffuer Meeg for iij (2 1/2) pund iiij (4) march fischl. j (1/2) rdl.
Marte Stauig affij pund fischeleye ij (1 1/2) ort
Lasse Vogssetter ij pund 8 march fischeleye ij (1 1/2) ort
Søffrenn Hundness aff vij (7) pund fischeleye 1 rdl.
Aff iij voge fisch på Berge ij (1 1/2) rdl.
Olle Tøruigen aff iij pund f. leye gaff i første bøx. fij (12) rdl.
Lauridtz Horsgaard aff j vog Leye j (1/2) rdl.
Iffuer Stubøen aff iiij pund f. leye j (1/2) rdl.
Olle Søffrennssønn aff iiij pund fische leye j (1/2) rdl. fvj (16) skl.
Olle Iffuersønn for Quam aff iij (2 1/2) pund fisch ij (1 1/2) ort iiij skl.
Knud Reitenn aff ij pund fischeleye ij (1 1/2) ort
Ragnhild ibm. aff iiij pund fischeleye j (1/2) rdl.
ierte Eidsuold aff ij (1 1/2) vog 18 march leye iii ortj

Indteigt Anno 1647.

Landschylde fisch 71 voge Liij (53) rdlr. j ort.
Smør 15 marsh ij ort 9 skilling
Thiend Korren 21 tønder 18 rdl. ij ort
Thiend Ost ij vog 8 march ij rdl. 10 skilling
Thiendfisch ij (1 1/2) vog v (5) march iij ort iij skilling
Thiendsild 24 stamper iij rdl.
Kjør leye aff ij Kiør ij rdl. j ort 8 skilling
Annamet effter Jordebogen første bøxel:
Stedt og fæst Olle Torgeirsønn j vog fiskeleye i Klogset som Lauridtz ibm.for hannem oplod gaff penge
j rdl.

Landboehold.

Rasmus Lille Eidhammer aff j vog 6 march f. leye j (1/2) rdl.
Olle Stauigen aff iiij pund f. leye ij (1 1/2) rdl.

Indteigt Anno 1648.

Landchylde fisch 71 vog Liij (53) rdl. j ort
Landschylde smør 15 march ij (1 1/2) ort 9 skilling
Thiendekorrenn 20 tønder ff (20) rdl.
Thiendfisch ij pund j ort 8 skilling
Thiende Ost j vog j pund 8 march vj (5 1/2) ort 8 skilling
Kiør Leye aff jj Kiør iij march
Anuammit effter Jordebogen j march

Landboehold.

Ollw Hoffde aff 5 pund fischeleye j rdl.
Olle Bendsøn aff ij vog fischeleye j rdl.
Olle Mallau aff iiij pund fischeleye j (1/2) rdl.
Hannss Aarset aff 5 pund j rdl.
Aslach Meeg aff iiij pund j (1/2) rdl. 16 skilling
Arne Bersuigen aff ij (1 1/2) vog iij ort
Gunder Elleness aff ij vog ij pund fischeleye j rdl. j ort
Aff enchen Stoelstrand j pund fviij (18) skilling
Aff føringsmanden for iij vog ij (1 1/") rdl.
Aff Røesett j vog j (1/2) rdl.
       Summarum Offuer forml. tre Aars Indteigt ehr penge 286 rdl. 4 skilling.

Wdgift Imod forma Tre Aars Indteigt.

Giffuet for viin och Oblater, sambt Talliglius aarligenn f (10) daller 
ehr i forml. tre Aar penge                                 30 rdl. 
Giffuet for Vox Lius i forml. 3 Aar penge          8 rdl. 
    Op lagt paa Kirchen fem tønder Tierre udj beegbredning paa dend søndre Side paa Kirchenn, giffuet for huer tønde med Bekostning at oplægge efftersom Kierchen ehr høy og stoer fj (11) ort ehr penge 131/2 rdl. j ort.
    Ehr oplagt øffuerst paa kierchenn ved Kiølsuen tre tylter buor for huer tylt med Bekostning at oplegge j daller ehr penge 3 rdl.
    Affkaartes for j tønde koren som stigthschriveren. Aaligen haffuer bekommit effter Naadigste Bevilling beløber penge 21/2 rdl. ij (1 1/2)  ort.
    Giffuit til Verchhusit udj Thrundhiembs Dombkierches Reperation aarligenn ij daller  ehr penge 6 rdl.
    Til presten paa Quichne aarligenn ij daller ehr 6 rdl.
    Contribuerit Anno 1647 aff Kierchenns tiende til Kong. Maytz.effter naadigste paabued ehr penge 2 rdl.
    Leffeurit til Stigtschriveren effter beuistes formelding till Indseds Kiersche opbyggelse eft. Kong. Maytz breff penge 150 rdl.
    Proustenn for tre aars Visitatz penge 3 rdt.
    Stigtschrivelens lønn udj forml. 3 aar penge 3 rdl.
    Summarum offuer forin. thre Arrs Vdgifft ehr penge 2291/2 rdl.
    Lignet och lagt det ene imod det andet, da bliffuer Ombudsmanden Kierschen skyldig penge 561/2 rdl. 4 skilling.

Actum Wedøens Præstegaard den 25. Septemher Anno 1650.

Zacharias Christopheri.                          Jens Nielsen Friis.
H. egen haand.                                                       

Kierchens seneste Beholdning for Anno 1645: Nemblig - 64 rdl. iij ort 14 skilling ehr forstrakt till Acherøe Kierches gields
affleggelse effter rescr, och den gunstige øffrigheds befailing, som der och indført ehr 1655.

*                 *                  *'

1653 18/5 begynte Peder Andersen med 3 andre tømmermenn legge nytt tak paa koret og rparere muren som var fordervet av
vann fra taket. Arbeidet tok 3 1/2 uke og mester Peder Andersen fikk i arbeidslønn og kostpenger 3 rdl. for uken. De andre hadde 7 ort for uken i lønn og kostpenger. Jenten som kokte for dem hadde 1 rdl. for uken.
        1662 arbeidet Peder Andersen som formann med 5 arbeidere i 7 uker med reparasjon av tårnet og taket på vestre side av
tårnkisten og muret opp et våbenhus m. v. Dette arbeide begynte 15/6 1662.
        1664 18/9 la Peder Andersen sammen med 3 andre tømmermenn nytt tak på koret. Han hadde 1/2 rdl. pr. dag de andre 16 skl.
        1671 foretok Peder snekker med sin dreng en mindre reparasion av gulvet i kirken. Arbeidet kostede 3 rdi.
        1674 arbeidede Jens kirkebygger sammen med 4 tømmermenn i 8 dage med reparasjon av kirketaket.
        1677 la Peder Andersen selv annen nytt gulv i kirken. Brukte 5 tylfter gode kjøpmannsbord av furu á 2 1/2 ort tylften. 1 tylft
nye åser kostede 1 rdl. For å legge gulvet av høvlede og pløyede bord fikk han 3 rdl. og 1 rdl. 2 ort i kostpenge. Arbeidet tok
8 dage.
        1678 er foretatt en større reparasjon på kirkens tak. Jens kirkebygger var formarm for arbeidet som varte i 9 uker. For dette
arbeide hadde han 46 rdl. og 3 1/2 ort uken i kostpenge. 9 tommemenn var med på  arbeidet.
        1679 arbeidede Peder Andersen selv armen i 2 uker med å legge loft i kirken. Loftet hadde før bestått av løse bord som lå på bjelkene. Han fikk for å pløye og legge bordene 1 ort pr. tylft.
        1701 ble foretatt en større reparasjon på kirken. Mads Olsen og Christen murmester fra Trondheim utførte arbeidet og hadde for dette 140 rdl.
        1704 ble opplagt på kirkens tak 11 000 takpanner. Murmester Mads Olsen la 7 000 og Just Pedersen fra Molde 4 000. De hadde 
5 rdl. pr. tusen pannner. Mads Olsen byggede opp tårnet og vinnskier. Dette kostede 25 rdl. Prækestolen med oppgang stod til nedfall. De forrånede bjelker ble sklftet ut og prækestolen igjen oppsatt. For dette hadde Mads Olsen 13 rdl. Gulvet i koret og kirken var forråtnet, likeså i våpenhuset. Stolene ble nedtatt og der ble lagt 24 nye gulvåser m. v. Arbeidet tok 25 dage og kostede 18 rdl.
        1708. Hans Knutsen snekker fra Molde arbeider lemmer under klokken, "som i mange måder var brøstfeldige",. Han hadde 21 rdl.
for dette arbeide. Glassmester Lars Larsen satte inn et vindu i kirken.
        1721 arbeidede Ole Pedersen, Molde fra 21/8 til 7/10.med å reparere kirkens tak. Han hadde for dette 19 rdl. For å tjærebre tårnet
hadde han 3 rdl.

En gammel kirkes regnskaper over inntekter og utgifter bl. a. til kirkens vedlikehold og ombygninger eller - som disse regnskaper
kaltes for i tiden - "kirkestolen", ansees som en av de viktigste kilder til kirkens historie.
        For Veøy hovedkirke - fylkeskirken - har slike regnskaper fra gamletida ikke hittil vært å finne. Det har vært sagt at de var
vekkommet. (Se note side 55.)
        Gjennom hr. Herlof Grüner har vi nå altså fått greie på at en av kirkens regnskapsprotokoller er å finne antakelig i Statsarkivet.
Hr Grüner som har vært Bolsøybokas arkivmedarbeider har vist Årsskriftet den velvilje å utarbeide foranstående utdrag av denne
protokoll, som dekker et tidsrum av 76 år - fra 1646 til 1722. Nettopp nå under den diskussjon som har pågått muligheten av å kunne giengi kirken noe av dens fordums herlighet er dette utdrag og muligheten også for ytterligere opplysninger fra "kirkestolen* av den største betydning.
        Romsdal Sogelag vil derfor på vegne av sine medlernmer og sikkert også på vegne av alle romsdalinger uttale sin dypeste takk
overfor hr. Herlof Grüner for det bidrag han således har gitt til Veøy gamle kirkes historie.
        Han uttaler i sitt brev til lagets formann:
        "Jeg har sett i R. B. at der er et lite blaff av interrsse for Veøy gamle kirke. Det er mulig De kunne bruke vedlagte i Romsdal Sogelags skrift. - Og så Stiller jeg dette til disposisjon- - ",
        Som det vil skjønnes gir foranstående utdrag av  "kirkestolen" et stort og mangesidig stoff til videre bearbeidelse og til belysning av de mange problemer som knytter seg til kirken. Således om det viktige kapitel i om kirkens økonomiske stilling -  kirkegodset, om kirkens utvendige og innvendige utseende reparasjoner, pålbygninger etc. om hvem som har utført disse etc. Hva som kan sluttes av alt dette bygmngshistorisk må overlates til de sakkyndige.
        Men selv en legmann kan lese seg til adskillig av utdraget.
        Det var forst i 1723 at enevoldskongen solgte alle Norges kirker - herunder også alle kirker i Romsdal - til private for å skaffe penger i sin egen kasse. Ved kirkesalget fulgte også kirkenes jordegods - kirkegodset med. Kongen hadde riktignok alt på forhånd pantsatt kirkene for lån av utenlandske pengemenn. Men nå solgte han alt sammen, - og stakk pengene i egen lomme. I den tid utdraget omfatter tilhørte Veøy kirke og kirkegods ennå menigheten.
        Som det sees er listen over de gårder og gårdparter kirken eiet imponerende. Uttrykt i v6Lre dagers krone ville verdien sikkert vært millionen og mer.
        Disse gardene var kommet i kirkens eie i før-reformasjonstid (1536.)  Alle disse gårder var bortbøkslet til leilendingsbønder som til 1723 altså hadde kirken til jordherre og husbond. Etter dette år blir det en privat godseier eller "proprietær" som disse herrer hette.
        Om kirkens utvendige utseende får vi vite at den hadde tårn før 1662, for da ble tårnet reparert. Samme år ble våpenhuset eller det murtilbygget som nå står over hovedingangen på kirkens n. side oppført fra nytt. Hvorvidt hovedingangen samtidig ble flyttet dit og om den tidligere var i vestfronten sies det intet om. Men enkelte ting tyder på det.  Bi. a. rester av utsmykning på  vestveggen omkring noe som kan tydes som spor etter en porthvelving. Et gammelt sagn i Veøy sier også at hovedinngangen var på vestfronten.
        Om "skrifthuset" - sakristiet - var bygget i før-reformasjonstid, som namnet kan tyde på sier regnskapene intet. Det nevnes i det hele ikke i tiden 1646-1722. Dette tilbygget av tre på korets sørvegg kan neppe ha vært opført før etter 1722. Var det nemlig bygget før er det påfallende at det ikke nevnes hverken som bygget eller reparert.
        Kirkens grunnplan har før 1662 vært to enkle firkanter - en større i vest, skipet, og den mindre i øst - koret. Den svarer til de aller eldste norske kirkers grunnplan.
        Før 1704 hadde kirken tjerebredd bordtak - "sutak*. Men nå var bønderne lei av de evindelige takreparasjoner og tierebredinger av taket og de tok den sikkert meget store kostnad å legge 11 000 "takpanner* på kirken. 25 år tidligere var det lagt fast himling eller lorft. Men også før denne tid lå det en himlng av løse bord under takstolen men oppå takbjelkerne. Det som skjedde i 1704 var altså at det ble lagt fast himling under takbjelkene,
        Herav kan vi se at kirken hadde lukket takstol alt mens de stolfronter som det nåL gjelder å få på plass igjen stod i kirken.
        Om galleriene og søylene sier regnskapene intet.
        Det kunne være mye annet å. peke på fra utdraget. Vi får her innskrenke oss til dette og overlate til de kyndige å greie ut hva som ellers kan sluttes av det.

Nordskog, 3. oktober 1952.
                                                                        Jørgen Olafsen-Holm.