Romsdal sogelag årsskrift 1971

 

To prester i Nesset på 1600 tallet

 

Hr. Christen Augustinussen og Hr. Niels Jensen Parelius

 

Av Nils Parelius

 

I.

I kirkelig henseende hørte Nesset opprinnelig under Veøy. Visstnok i 1672 ble det utskilt og gjort til et eget pastorat og betjent av en residerende pastor, som formelt hørte under soknepresten i Veøy. 19/11 1740 ble kallet helt selvstendig, som Nesset prestegjeld.  

Den første prest i Nesset man kjenner er Mathiss, som i 1625 trakk seg tilbake til fordel for sin sønn Mogens Matthiassen (eller Matsen), som ble innsatt som prest 7. september 1625. - Hans bryllup sto 15. mai 1627 i lensherre Thage Thotts hus i Trondheim, og bruden var Kirsten Rasmusdatter. I Eidsvåg kirke finnes fremdeles en kalk som hustruen har skjenket. Den har følgende innskrift på fotplaten til den gamle stett:

 

ANNO: 1630: DEN 29 AUGUSTI. BLEF. DENNE. KALK. FORÆRIT. TIL. RØDE. KIRCKE.
  
         AF. KIRSTEN. HER. MOGENS. MATSENS. PAA. NESSET. 

Skålen er senere bekostet av kirkeeierne i 1775. Den har innskrift: K.L.S.L. -  Disken har innskrift under: O:O:S:G: 1775. 

Da Rød gamle kirke, en stavkirke bygget før 1490, ble revet i 1885, kom dette inventar over i den nye Eidsvåg Kirke. I Erlandsen: «Biograhpiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift» s. 504 anføres det at det antakelig er hr. Mogens (Magnus) Matthiassens sønn Mads Mogensen som i 1630 forærte en kalk til kirken. Dette har jeg referert i en artikkel i årsskriftet for 1927 s. 54. Av innskriften følger imidlertid at dette ikke er riktig. Det er prestens hustru som har skjenket den. Opplysningen hos Erlandsen skriver seg antakelig fra en feilaktig gjengivelse av innskriften.

            Ytterligere opplysninger har man for tiden ikke om hr. Mogens.

II.

            I 1653, 4. søndag etter pinse, ble det ordinert en ny prest i kallet. Det var hr. Christen Augustinussen. Han var sønn av sokneprest til Vor Frue kirke i Trondheim hr. Augustinus Jensen i dennes første ekteskap.

            Han ble immatrikulert ved Københavns Universitet 10. juli 1648. I universitetsmatriklen kalles han «Christianus Avgustini Nidarosiensis». (Det siste henspiller på hjemstedet). Det anføres sin store Norgesreise. Han kom fra Trondheim over Orkdal, Sur-. Den 21. mai 1650 tok han eksamen i filosofi.

            Da Nesset ble utskilt i 1672 ble han den første residerende pastor. Han bodde på gården Gjerde. - Den 4. februar 1680 søkte han om å få Niels Jensen Parelius som medarbeider og med tiden som etterfølger. Som grunn anga han sin egen alderdom,skrøpelighet og svakhet. (søknaden finnes i Riksarkivet, samling «Norske innlegg 1661-1688, for Trondhjems Stift og Nordlandene, under året 1681). Den 22. januar 1682 ble hr. Niels Parelius ordinert som personellkapellan hos ham.

            Den 1. september 1685 feiret hr. Christen sitt bryllup på Aukra prestegård. Bruden var Anna Brejer, datter av den kjente sokneprest i Aukra Hans Olsen Brejer (1625-1704) og hustru Anna Bernhoft (se årsskriftet for 1922 s. 49-50).

            Anna Brejer var født på Aukra 20. november 1657.

            Hennes faddere var: Hr. Henrik Pedersen, kapellan i Veøy, som ga 4 riksdaler i faddergave, Iver Jenssen Bandspil, fogden i Romsdal, som ga 6 riksdaler, Gjertrud Søfrensdatter på Remmen i Vestnes, gift med tolderen Rickert Rickersen (Hagerup), hun ga 4 rdl., - Lisbeth Hansdatter  Gillestad (?) ga 3 og Bodil Povelsdatter ga 2 rdl.

            Anne Brejer må altså ha vært omkring 30 år yngre enn sin mann. I sine opptegnelser har faren skrevet om henne: «hun er mestendels opfød hjemme saa nære som 1½ Aar, da hun var i Trondhjem.» - Også den øvrige del av sitt liv kom hun til å bli boende i Romsdal, nærmere bestemt Nesset.

            Sommeren 1685 kom Kong Christian 5 gjennom Nesset på sin store Norgesreise. Han kom fra Trondheim over Orkdal, Surnadal og Tingvoll til Tiltereidet. Følget red over eidet og for med båt ut til gården Nesset hvor man skulle overnatte. Her bodde kapellanen hr. Niels. Gårdene Nesset og Gjerdet, hvor soknepresten bodde, ligger side om side, og begge prestene har antakelig stått for vertskapet. Det ble imidlertid ikke så lang stans på Nesset som tenkt, idet «veyerliget var meget godt og bequem til at reyse,. Man fortsatte derfor videre til Gjermundnes. Kongeferden var et stort apparat. Det var tilsagt 30-40 båter og 150 mann ved de forskjellige skysskifter (se nærmere i Asbjørn Øverås: Romsdals Soga II s. 205 og J. A. Schneider: Molde og Romsdalen s. 62).

            Året etter bryllupet fikk de datteren Anna Catharina Christensdatter, født 1686. Hun døde som barn. Samme år som datteren ble født døde hr. Christen plutselig hjemme på Gjerde, den 28. september 1686. Hans halvbror, den lærde Meldalspresten hr. Melchior Augustinussen, ga ham dette ettermæle: «han og sto i det hele var en lærd og utmerket philolog, var from over sin tid.»

III.

            Hr Christen ble etterfulgt av kapellanen hr. Niels Jensen Parelius, som ble innsatt 20. november 1686. Året etter giftet han seg med formannens enke. Det var dengang den vanlige form for pensjonsordning, enken fulgte kallet som det het. Når det gjalt en ugift prest ble det vanligvis stilt som betingelse for å oppnå kall at han giftet seg med presteenken. Hr. Niels var på det tidspunkt enkemann med 2 små sønner, så begge parter var vel i dette tilfelle godt tjent med ordningen. Aldersforholdet var også betydelig mere passende. Hr. Niels kunne forhåpentlig med full grunn istemme følgende stofe fra Peter Dass’ minnedikt over en kallsbror i 1683:

                                                            «Herr Dinclow ved den samme Død
                                                            Fik Formands Kald og Kone,
                                                            Det ene blev ham dagligt Brød,
                                                            Det andet daglig Krone.»

            Hr. Niels Jensen Parelius var født i Stjørdal omkring 1650. Han tilhørte en typisk presteslekt. Hans far var mag. Jens Clausen Parelius, sokneprest i Stjørdal og prost i Innherred. (1585-1667). Moren var prestdatteren Lucie Nielsdatter Balg, som var sin manns annen hustru. - Hr. Niels var selv 4. slektledd hvor sønn etter far hadde vært prester. Av hans brødre ble 5 prester. Det illustrerer ganske godt Sverre Steen’s karakteristikk av geistligheten på 1600 tallet som «rikets fasteste laug.» («Det norske folks liv og historie V. s. 58, - se også Sverre Mo Skrede. «Presteskapets utvikling til en geistlig stand efter reformasjonen.» Oslo. 1923).

            Niels Jensen Parelius ble sammen med sin bror Peder immatrikulert ved Københavns Universitet den 21. juli 1669, dimittert fra Trondheims Katedralskole. (Nicolaus og Petrus Iani Parelius, e schola Nidrosiensi). Det var i alt 6 på årets studenterkull fra Trondheim.

            I all fall fra omkring 1680 må han ha assistert sin forgjenger Hr Christen. På det tidspunkt må han også ha vært gift, idet han hadde en sønn Hans Nilsen Parelius født omkring 1681 og en annen, Jens Nielsen Parelius født ca. 1682. Man kjenner ikke hustruens navn og vet ikke når hun døde, det må i all fall ha vært for 1687.

            Han var den første prest som bodde på gården Nesset, den senere prestegård.

            I 1694 inntraff det et dødsfall i familien, sannsynligvis var det et barn. Det man med sikkerhet vet er at hr. Niels på Nesset ifølge Molde kirkes regnskapsbok (pag. 14) den 15. oktober det år betalte for leie av det «grofue Ligklæde» med 16 sk.

            I 1697 døde hr. Niels’s søster som hadde bodd i huset. Den 13. april betalte han nemlig 2 ort til Molde kirke for leie av likklæde (pag. 19). («Hr. Niels paa Næssets Sahl. Søster»).  Av hr. Niels 10 søstre kjenner vi bare navn på 2 som var gift. Dette har øiensynlig vært en ugift søster.

            Hr. Niels døde 17. januar 1700, «pludselig af Skræk» heter det i Erlandsens prestehistorie. Det må antakelig ha vært hjertelammelse som følge av et sjokk av en eller annen art. - Det ble holdt skifte etter ham, noe som fremgår av det senere skifte etter enken. Skiftedokumenene finnes imidlertid ikke lenger.  Et notat i postmester Collins samlinger i Statsarkivet i Trondheim kan tyde på at skiftet ble holdt 30. juni 1700.

            Den avdødes svoger Hr. Hans Hansen Brejer, kapellan i Tingvoll, ble midlertidig overdradd å betjene kallet.

IV.

            Anna Brejer var altså for annen gang blitt enke. Hun ble sittende igjen med 5 umyndige barn, - 2 stedsønner fra mannens første ekteskap, og 3 fellesbarn.

            Ved mannens død fikk enken sin far hr. Hans Olsen Brejer i Aukra som sin lagverje. Han varetok hennes interesser under og etter skiftet til sin død i 1704. Hr. Niels Parelius’ efterfølger i Nesset ble Niels eller Nicolai Engelhart, det bekjente medlem av «Syvstjernen», som i hans tid hadde en rekke av sine møter på Nesset prestegård. Han ble i 1716 sokneprest i Veøy, hvor han døde allerede i 1719. Til tinget for Erisfjord otting 21. januar 1701 stevnet han Anna sa. Hr. Niels Parelius angående hennes utflytting fra Nesset prestegård. Under folketellingen i 1701 er hun oppgitt å bo på Vorpenes i Nesset, som fra da av ble gjort til presteenkesete for kallet. - Ved skjøte dat. 20/12 1701 undertegnet av henne selv og lagverjen, solgte hun til hr. Nicolai (Nicolaus) Engelhart «de Huse og Værelser, som hende og Børn paa Skiftet efter hendes sal. Kjereste er tilfalden, som hende med 60 Rdl. skal være betalt». Skjøtet ble lest på tinget 4. juli 1702. (Romsdals Tingbog 3. p. 56).

            Hennes mor døde i 1705, året etter sin mann og skiftet ble holdt på Aukra 16/5 1706. Anna Brejer var en av arvingene.

            - På et skifte på Indre Bogge i 1709 finner vi henne som kreditor for et mindre beløp.

            I 1715 betalte hun proviantskatt med 48 sk. og matrikulskatt med 4 rdl. 48 sk.

            Hun døde på enkesetet, og hadde da overlevet sine 2 ektemenn og 3 av sine 4 barn.

            I dagene fra 13. til 18. mars 1719 ble det holdt skifte på gården Gjerde etter «Sal: Hr: Niels Parelium fordum Sogne-Præst til Næssets Meenigheder, hands afdøde kieriste, dend dydzirede og Gudelskende Matrone Sl: Anna Hansdatter Brejer.» (Skifteprot. for Romsdal prosti 1705-1749 Fol. 66).

            Det var såkalt geistlig skifterett. Den bestod av Anders Christophersen Lem, prost over Romsdal og sokneprest i Grytten som formann og som assessorer «Ærværdige, Hederl: og meget Vellærde» Hr. Mentz Ascanius pastor i Nesset og hr. Iver Myhlenfort, kapellan i Grytten. Vurderingsmenn var lensmann Knud Langset og Henrich Høvig. Det hadde øiensynlig vært holdt løsøreauksjon forut, idet en rekke av de registrerte ting ble oppført som solgt.

            Til stede var videre den eneste arving: «dydriige og Gudælskende Mdemsl,. Sophia Nielsdatter Parelius med sin verje etter loven «Ærværdig: Hederl.: og meget vellærde «Mag. Jens Parelius, residerende kapellan ved Domkirken i Trondheim.

            Boet var forholdsvis rikholdig. Det var således gull- og sølvsaker for det anseelige beløp 243 rdl. 2 ort 18 sk. Deriblandt var 2 usedvanlig kostbare ting, nemlig et gullarmbånd som veiet 6½ lodd, vurdert til 56 rdl. og et gullkjede på 5 lodd til 50 rdl. - Man får kanskje en bedre forestilling om verdien når man nevner at kyrne ble satt i 2-3 rdl. for hver, en okse i 3 rdl. 2 ort. - Videre var det 4 gullringer hvorav 3 med stener, til en verdi av tilsammen 10 rdl. og en tommel-ring. Et gullås hadde bokstavene A.H.D.B. (altså Anna Hansdatter Brejer). Det var også et mindre gullås. Det var 3 gullkjeder, hvorav et med «egte Coraller», et med «Rafperler) og et med «egte Perler».

            Det var 3 sølvkander, hvorav den største veide 62 lodd og ble satt i 31 rdl. Av sølvtøy var det videre bl. a. et drevet konfektfat, en konfektskål, et par beger og 13 skjeer, hvorav endel med roser på skaftet. Dertil fantes noe sølvtøy hos arvingens moster «Ærdyderige Madamme Karen Her Alexander Borchis». (sokneprest i Aukra, prost).

            Av tinn var det en rekke fat, hvorav et med våpen på. Et dusin tinntallerkenes hadde initialene N:P og A:B, altså de avdøde ektefeller. Et dusin gamle tinntallerkener hadde H:O:B og A:C:B, - altså Hans Olsen Brejer og Anna Christensdt. Bernhoft. - Det var ellers en lang rekke tinngjenstander og videre endel messing. Så fulgte malm, kopper og jernfang. En stor brennevinspande med hatt ble satt i vel 5 rdl. Sengeklær, bolstrer, linklæde, duker og håndklær blir detaljert oppregnet og verdsatt, likeså alt kjøkken og husinventar, som skap, kister, vevstol med meget mere.

            Så følger båter og sjøredskap. Det verdifulleste av dette var en stor vengebåt med mast, opstadvant og dregg samt seil, som alt ble satt i 8 rdl. 14 sk. Ellers var det en rekke båter: 1 gammel firemannsfar med styre, mast og seil på Eidsøra, 1 gammel speielbåt med mast, vant og seil, 1 ny speielbåt med mast uten vant og seil, solgt for 6 rdl 2 ort, samt endelig 1 færing. Videre var det 4 torskegarn, 4 sildegarn, 1 garnile, en ny not, og forskjellig annet, bl. a. en skinnstakk med bukse. Et naust på Eidsøra ble satot til 3 rdl.

            Gårdsredskaper var det lite av. - Av kreaturer var det 2 hester (henholdsvis 4 rdl. og 2. rdl 2 ort, 8 og 4 år gl.). Det var 10 kyr og 1 okse. Videre var 7 kyr, 3 kalver og 1 okse satt bort i leie hos forskjellige i nabolaget, som Eric indre Bogge, Aslach Mochelbostad, Biørn Aasen, og andre. Så var det 6 geiter, 11 sauer og 1 galte.

            Av såkorn var det 8½ tønner a 5 ort og av brødkorn 4 tønner a 3 ort.

            Av jordegods eide boet 2 p. og 4 M. i Nesset prestegård, satt til 17 rdl. 1 ort 18 sk., til hvilken pris hr. Mentz Ascanius var villig til å kjøpe det.

            Så langt ser alt ut til å ha gått glatt. Men så kom man til husene på gården Vorpenes, som enken hadde bebodd som enkesete. Mag. Jens Parelius opplyste på søsterens vegne at det var moren som på egen bekostning hadde oppført dagligstuelånen som bestod av en stue, kjøkken og noen små kamre, og likeså nystuelånen og et fehus og et kvernhus. Deres salig far H. Niels Parelius hadde oppbygget det stabbur som sto på gården. Under henvisning til dette anmodet han om at hr. Mentz Ascanius som gårdens landdrott skulle overta bygningene mot å betale deres verdi til boet, - og hvis han ikke ønsket det, skulle boet kunne selge husene til andre til bortflytting.

            Til dette svarte Hr. Mentz Ascanius at salig Anna Brejer av hans formann Hr. Nicolai Engelhart hadde fått tlilatelse til å bebo denne går som enkesete i henhold til deres avtale av 4. april 1701. Denne tillatelse kunne ikke være gitt på annet vilkår enn at enken av gårdens skog bygget de fornødne hus som deretter tilfalt eiendommen. Han nevnte at Semund Stubøen og Knud Langset kunne bevitne at da enken begjærte å bygge sengestuelånen, hadde soknepresten først nektet det fordi skogen ville bli for meget uthugget, - men han hadde senere tillatt det fordi Vorpenes skulle være kallets enkesete. Han fant Mag. Jens Parelius’ krav helt urimelig. Stabburet hadde nå stått på gården i noen og tredve år og det var rimelig at det nå skulle tilhøre gården.

            Skifteretten måtte avgjøre tvisten ved kjennelse. I denne ble det nevnt at Vorpenes fra først av var en rydningsplass under prestegården, men har i henved 60 år ligget for leie og svart all skatt og tynge til Kongen, og den burde derfor av oppsitteren og landdrotten forsynes med fornødne hus. Hr. Mentz Ascanius’ krav kunne synes rimelig, men på den annen side ville det være alt for tungt for en fattig enke at hun på egen bekostning skulle oppføre alle bygninger, uten noe vederlag. Da hun kom til enkesetet, var det få eller ringe hus på gården. Retten bestemte derfor at boet skulle ha erstatning for dagligstuelånen og sengestuelånen med 50 rdl., men intet for de øvrige bygninger.

            Hr Mentz Ascanius tilbød seg deretter å innløse bygningene for den fastsatte sum. Mag. Jens Parelius var misfornøyd med at boet ikke skulle få noe for de øvrige bygninger, men ga seg da soknepresten opplyste at enken hadde latt 3 små høybuer ved prestegården, som hun hadde fått rett til å bruke, forfalle helt.

            Så gjalt det sagen ved Høvik, hvor boet hadde parter som Mag. Parelius tilbød medeierne. Han framla bykselseddel på sagen fra Rentekammeret, datert 4. oktober 1698. Det ble til at soknepresten, lensmann Knud Langset og Semund Klokker overtok parten for 6 rdl.

            Så kalte prosten arvingen fram for å få opplysning om boets utestående gjeld. Hun opplyste at følgende skyldte penger:

            Madame Guri Tostrup hadde fått låne et beløp, videre skyldte Jon Gulliklien 3 rdl, Iver Hagbøen 1 rdl, Ollof Bogge 1 rdl, Gunner Sandvig 2 ort, Lars Skorpen på Bogge 2 ort 3 sk., Bache på Bogge 1 ort, Knud 1 rdl 1 ort 14 sk. og Jon Hagen 16 sk.

            Derpå registrertes enkens restpensjon og videre Sophia Parelius’ arv etter hennes sal. faster i Sparbu på 6 rdl.

            Ytterligere en fortegnelse over solgt løsøre ble lagt fram. Blandt dette var 5 tre-skilderier, 1 «kvind-folksadel» og endel husgeråd.

            Boets bruttoformue ble 792 rdl 3 ort 21 sk.

            Til fradrag kom først restarvelodder etter de avdøde Claus og Jørgen Nielsen Parelius, som ble delt mellem Sophie og halvbroren Mag. Parelius.

            Tjenestefolkene hadde noe lønn til gode. Tor Aslachsøn hadde krav på lønn for siste år med 6 rdl og Olle Toresøn for samme med 6 rdl. 2 ort. Giertru budeie skulle ha i lønn 5 ort, hvorav hun hadde fått en gammel koffer for 1 ort og ytterligere 2 ort kontant, slik at det gjensto 2 ort. Marit Rasmusdatter, som er i kjøkkenet, skulle ha 1 rdl. 1 ort. (-Enkens svoger Frants Lund i Stangvik krevet 4-5 rdl. etter 2 regninger. Mag. Jens Parelius var som født verje pliktig til å møte. Han hadde måtte leie stedfortreder i sitt embete i 3 uker. For alle sine utgifter hadde han i det minste kunnet kreve 24 rdl, men av broderlig hengivenhet for sin søster etterga han dette beløp, er det protokollert.) Når omkostningene ble trukket fra, ble nettobeholdningen 682 rdl. 3 ort 19 sk.

            Mag. Jens Parelius bad så skifteretten om å bli løst fra verjemålet for søsteren. Så langt fra sitt hjemsted kunne han ikke stille den kausjon for arvemidlene som loven krevet, og han foreslo derfor at enten prosten tok midlene i forvaring, eller at arvingens mosters mann Sr. Frants Lund overtok verjemålet, da han bodde nærmere.

            Skifteretten rettet forespørsel til Frants Lund, som var til stede. Denne svarte at han allerede hadde 4 formynderskap, så han mente seg fritatt etter loven. Prosten for sitt vedkommende uttalte at «som hand nu er Een Mand med stor alder, og daglig stiger til Een større», syntes han at han med god føye kunne unnslå seg for å forvalte en så anseelig kapital. Han fant derimot å kunne betro midlene til mag. Parelius uten noen kausjon, med den begrunnelse at «ingen kand imodsige, at han som er Erik betroet, saa vigtigt et Præste-Embede, da maa jo være anseet for Een fornuftig, flittig og erlig Mand.» Etter dette kunne mag. Parelius vanskelig fastholde sin vegring. Etter endel bemerkninger reserverte han seg dog «fra ald Hazard for u-lykkel: tilfelde ved transporten herfra til Trundhiem.» Til det svarte prosten sagtmodig at transporten går «som alle andris Eigendele under Guds Gelejde og Beskiermelse, og naar Værgen Mag: Parelius som ikke paatviflis bruger ald mulig og beste forsigtighed ved dessen indførsel kand hverken han eller Prousten staa til Ansvar, om noget deraf ved u-lykkel: skibbrud og søeskade skulle forkommis. » Han ba så mag. Parelius kvittere for mottagelsen av arveloddet. Kvitteringen tyder ikke på at magisteren var særlig begeistret over tilliten:

            «Eftersom jeg Vergemaalet ikke kunde Entlediges qviteris Prousten hermed for arveloddens Annammelse.
                        Giere d: 18 Marty 1719.
                                                                                                    Jens Parelius.»

            Dermed var skiftet etter Anna Brejer sal. Hr. Niels Parelii sluttet, og prosten og assessorene underskrev protokollen. Protokollen er datert 14. mars, men dette må vel være feilskrift for 18.

            Fra hr. Niels’ første ekteskap kjenner man 2 sønner.
                1. Hans Nielsen Parelius, som ved folketellingen i 1701 var 20 år.
  
             2.
Jens Nielsen Parelius, f. i Nesset ca. 1882, i 1701 var han huslærer hos hr. Hans Jochumsen Pols, residerende pastor i Bud. Han var     residerende kapellan ved Domkirken 1713-29, var så sogneprest i Stjørdal til kort for sin død i 1754. Han var magister. Han er særlig kjent for sitt klageskrift av 8. april 1716 til Misjonskollegiet i København over forholdene i stiftet, delvis avfattet i «Syvstjernens ånd. Det er offentliggjort i «Trondhjemske Samlinger» 1970, utgitt av Trondhjems Historiske Forening, ledsaget av en biografi av forfatteren. (Bind 8, hefte 2, s. 104-129).

            I annet ekteskap var det 3 barn:
                3. Jørgen Nielsen Parelius, som i 1701 var 14 år og hjemme hos moren på Vorpnes. Han levet 14/11 1703, men var død ved skiftet etter moren i 1719.
  
             4.   Claus Nielsen Parelius, var i 1701 12 år og oppholdt seg hos farbroren hr. Peder Jensen Parelius i Bjørnør. Han levet ennå i 1711, da kjøpmann i Molde Richard Richardsen Hagerup varetok hans interesser på skifte etter farbroren. Han var død ved skiftet i 1719.
Sophie Parelius var enearving etter moren og arvet 682 rdl. 3 ort og 19 sk. Hun ble gift i Domkirken 13/6 1719 med Hans Christophersen Menzonius Darre, søskenbarn av hr. Mentz Ascanius som var sokneprest i Nesset 1716-1729.
- De bodde først i Trondheim, men han ble senere klokker ved Meldalsverket (Løkken Verk). Deres sønn Mentz Christopher
Mentzonius, døpt på Svorkmo 25. jan. 1733, ble overtollbetjent med bopel på Bud. Her har Mentzonigården, senere forvansket til Mansonigården, sitt navn etter ham. Han døde i 1804. Fra ham stammer Nordlandsslekten Mentzoni. (Se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XV s. 87-89).