Romsdal sogelags årsskrift

Veøy prestebols eiendommer og inntekter i 1664

Av Herlof Grtiner

            1664 sender soknepresten i Veøy Henrik Sakariassen Holch en ekstrakt tit det kongl. kanselli over Veøy prestebols eiendommer og inntekter. Oppgavene har også interesse for det residerende kapellani i Nesset. Her følger sokneprestens oppgaver i en noe modemisert rettskrivning:
            Prestebolets landsskyld er 73 våg, I pund, 8 mark fiskeleie og 3 våg, 1 pund, 6 mark smør.
            Prestegården Veøy reknes til 1 våg fiskeleie. Der såes 4 tønner halvbygg og fødes 6 naut.
            Dertil kommer I våg fisk i Ottestad som er prestens avlsggård, som før var skattefri, men nå må skattes for. Derfra henter presten høyet og før 6 naut dermed. Om sommeren må presten føre sitt fe derinn på sæter. Ingen herligheter til prestegården unntatt en liten sag (Herje) som skjærer til husenes fonødenhet. Det er ingen skog på prestegården og ingen brennved, som med stor besværlighet må føres fra andre steder med båt til øya.
            Korntiende er havre og noe lite halvbygg, 223 tønner havre og 3 kvarter rugtiende, 2 1/2 bismerpund hamp og lintiende, 19 merker ost, 19 våg, 2 pund, 18 merker tiende er uviss, undertiden 4 våg, 6 våg og 8 våg og noe hart derover.
            Rød, Siri og Vistdals annexer betjenes av den residerende kapellan. Den residerende kapellan har den visse innkomme av all tiende i de tre annexer som er: Korn 102 tønner, rug 5 bismerpund og av hamp og av lin er tienden 2 pund og 4 mark. Dessuten all uviss innkomst av de tre annexer mot at han hjelper sognepresten med de kongl. skatter.
            Den residerendet nyter dessuten garden Nesseter bygselfri. Han sår 2 tønner bygg og 15 tonner havre og holder 22 mjølkekyr, 8 ungnaut og 21 geiter. Til denne gard har lagt Høvik sag, men den er nå øde.
            Sokneprestens beklagelser over huskapellanen Henrik Pedersens fordringsfullhet tar vi med in ekstenso:
            Huscapellanens Iøn er 10 rdl. pr. år. "Huilken løn ieg har ladet mig nøie met og mine Formænd til Steden altid haffuer och haffuer været vel hiulpen med, men hrr. Henrich Pedersen icke dermed vil lade sig nøie haffuer ieg tillagt 5 rigsdaler och halfparten af alt offer når han holder tieniste och andet meere, men enda vil han icke lade sig nøie. leg ved icke huad Indbildning hand haffuer om sig selff. leg haffuer icke haft det gode vilkor, ey heller nogle af mine formænd. leg mener han icke er bedre end de och Ieg haffuer Været och ydmygeligen begierer at den Gunstige och høye øvrighed mig herudj er behielpelig, at Ieg icke lider min uret med de andre pastores som har cappellaner som må lade dem nøye med ringere Iøn huilchet Gud skal belønne som sådant Teigener och louffer aldt til Rolighed och fredsommelighed."
            Her er 2 klokkere, en til soknepresten ved navn Bjørn Ellingsen som har sin lønn av bøndene henved 26 tønner havre hvilket kan ikke alltid rettelig kan bekomme og dertil vinner han klokkerspandet som er to våg fisk av kirkens jorder.
            Den residerende klokker Anders Christensen har av bøndene til viss innkomst 10 tønner korn.
            De hus som bøndene skal holde, stod til nedfalls da jeg kom her, og har jeg bygd siden jeg kom her et stort hus med 2 stuer, kammers, kjøkken og kjelder til med en stor og en liten sal derover. En ny bårstue, et stort nytt stabbur med loft over.
            Bøndene bad presten påta seg å bygge de hus som de skulle holde. Dette tok presten på seg, men bøndene nektet senere å betale.
                Datert 22/12 1664. Henrich Sakarias Holch.
            Soknepresten nevner at han bar bygget et stort hus med 2 stuer, kjøkken og kammer og en stor og en liten sal derover. Denne bygning stod til omkr. 1750, da sokneprest Røring satte opp en ny prestebolig. Olafsen skriver i "Veoyboken" at dette hus Røring bygde, var den første loftsbygning i Veøy. Dette er feil for det hus Holch satte opp før 1664 hadde loft med 2 saler. Vi vet også at på Rødven gård stod en loftsbygning i siste halvdel av 16hundre årene. Denne bygning hadde vinduer i loftsrommene.
            Holch bygget også en folkestue på Veøy. Den stod der til 1764, men var da til nedfalls. Takstforretningen ble holdt den 21. september 1764 og ble administrert av fogdens fullmektig hr. Top og 6 edsvome lagrettsmenn, soknepresten og en stor del av prestegjeldets almue. Takstmennene tar med alle utgifter til den minste skilling med oppgave over priser og lønninger og lyder slik:
            3 tylfter a 5 favne tømmer a 4 rdl. er 12 rdl. 4 tylfter a 4 favne tømmer a 3 1/2 rdl. er 14 rdl. For førsel og kjørsel av disse 7 tylfter tømmer a I ort 12 ski. tylften er 2 rdl. 2 ort 12 ski. 5 tylfter bord til gulv a 1 ort er 2 rdl. 2 ort. 7 tylfter bord til bordkledning a 2 ort er 3 rdl. 2 ort. 2 tylfter bord til døre og vinduskarmer a 2 ort er 1 rdl. I tylft bord til dører 2 ort. For bordenes førsel og kjørsel til stedet 3 ort. 2 tylfter sperrer a 1 ort 12 skilling er 3 ort. 16 våger never a 16 skilling er 2 rdl 2 ort 16 skilling. For neverens tilstedebringelse til stedet 2 ort. For oppkjørselen 8 skilling. For transport av sperrer 12 skilling. 6 mann i 30 dage, å oppbygge borgestuen, med innredning og tekking, samt bordkledning a 1 ort er 45 rdl. For å ferdiggjøre de nå i borgestuen stående vinduer samt dem i nytt bly å slå og de brøstfeldige vindusruter nye å innsette i alt 2 rdl. 1 ort. For å reparere og istandsette de gainle dørhengsler der ennå kan brukes, 1 ort. Muren å sette i stand vil koste 6 rdl.

Summa 95 riksdaler.

            Ahnuen giorde seg den gamle borgerstue så nyttig som den kunne. Fogdens salarium 2 rdt. For bestiktigelsesmennenes oppnevnelse 2 ort. Dietpenger på hen- og hjemreisen 1 rdl. 1 ort og 8 skilling. Besiktigelsesmennenes salarium 1 rdl. 2 ort. 2 dages diettpenger a 1 ort 16 skilling er 1 rdl. og 8 ski. For skyss fram og tilbake 2 ort.
            Huskapellanen Henrik Pedersen, som soknepresten klager over, vet vi lite om. Han er ikke nevnt i folketellingen 1664. Han nevnes første gang av Henrik Sakariassen Holch i 1664. Han kan ha fått sin utdannelse ved en høyere skole (Trondhjem) og av rektor blitt anbefalt som bekvem til en kapellantjeneste eller ban kan være identisk med den Henricus Petri Findius som er student ved København Universitet 1662. 1669 finner vi ban bosatt i Flovikholm. Hans formann der var Rasmus Paulsen (Romsd. Sogelags årsskr. 1965 s. 34.) 1664 er Rasmus Paulsen død, og enka med sønnen Jakob bor i Flovikholm. Det er mulig at Henrik Pedersen er blitt gift med enka etter Rasmus Paulsen. Vi finner ban i Flovikholm nevnt som kappellan Henrik Pedersen fram til 1678, men 1679 er hans enke boende der. 1682 bor salig Henrik Sakariassens enke der. Hun var enke etter soknepresten. Enken etter Henrik Pedersen var da flytta til Nesje. Hvor Henrik Pedersen var kommet fra, vet vi ikke sikkert, men det er sterke indisier at han var av den gamle Nesjeslekta og tilhørte de ætter som nevnes i Nesjediplomene av 1640 der Mogens Stenså var førstemann av de odelsberettigede.
            1671 eier Henrik Pedersen 2 våg 1 pund fiskeleie i Sør-Nesje. Like ens i 1675 og 1676. 1678 betaler han koppskatt for seg og hustru 4 rdl. og for en dreng og en tøs 4 rdl. Senere d. å. nevnes hans enke som bruker av 2 våg 1 pund fisk i Nesje. Gården var nå oppdelt i flere bruk, og kappellanenka hadde den største gården.
            Henriks far er mulig den Peder Holst som drev stor trelasthandel med hollendene. Han er nevnt som Peder Holst på et gammelt hollandsk kart. Holst betyr skog. Peder må være godt kjent av de hollandske skippere. Peder hadde stabelplass på Karlsøya utenfor Nesje.
            1613 fikk han 2 rdl. i bot for fortidlig leiermål med sin festemø Maren Jensdatter.